Regjering? Nei, den har jeg ikke sett!

0 kommentarer
 
 

Nyttår har kommet og gått. Jeg var selv i Norge, men de som var på sørlige breddegrader sier at Nochevieja, som det kalles i Spania, er et nydelig syn. Særlig skal dette være bra i Valencia, som har en lang historie når det kommer til fyrverkeri.

Men der hvor fyrverkeriet er veldig organisert, så er det i grunn unntaket som bekrefter regelen i Spania. Tidligere var det et annet unntak og, politikken. Spania hadde praktisk sett et topartisystem. PSOE (Spanias “Arbeiderparti”) og Partido Popular (Spanias “Høyre+FRP”) vekslet på å lede landet annet hvert valg helt siden demokratiet ble gjeninnført noe etter Francos død i 1975.

Vanligvis ville disse to partiene få ca. 80 prosent av alle stemmene. Det var helt frem til dette valget, som omtales som en demokratisk revolusjon, da to nyoppstartede partier, som aldri hadde stilt til nasjonalt valg tidligere, fikk hele 40 prosent av stemmene.

Plutselig føles den politiske situasjonen i Spania litt mer som vi er vant med i Norge, hvor koalisjonsregjeringer er like selvsagt som at det ikke snør på julaften. Problemet i Spania er bare at to nye partiene gikk til valg på å ikke samarbeide med noen av de gamle partiene, samtidig som det er ideologisk umulig for disse å samarbeide seg imellom.

Spanjolene er i en veldig uvant situasjon, samtidig som alle de politiske kommentatorene har det kjempegøy med en situasjon hvor de endelig kan spekulere mye rundt en veldig usikker situasjon. I utgangspunktet har ingen av de antatte koalisjonene flertall, og med ganske stor sannsynlighet vil ikke opposisjonspartiene akseptere en mindretallsregjering. Den nye kongen, Felipe IV, valgte tradisjon tro partiet som fikk flest stemmer til å være megleren som skulle prøve å få en regjering på beina. Dette var Partido Popular (PP), sittende regjeringsparti, men de har et ørlite problem; “alle” avskyr lederen deres, Mariano Rajoy.

Hvis du synes den blåblå regjeringen med KRF og Venstre som støttepartier er en noe usikker koalisjon så er det Fort Knox i forhold til en regjering som Mariano Rajoy, må få til. I Spania er det nemlig kun ett konservativt parti. Det nyoppstartede Ciudadanos er i utgangspunktet ikke tilknyttet noen fløy, selv om det blir regnet som et sentrumshøyre parti av de fleste. Ciudadanos ble startet opp som et lokalt parti i Cataluña som kjempet for løsrivelse. Dessverre klinger løsrivelse veldig dårlige i ørene til både PSOE og PP, og begge partiene har satt det som sitt ultimatum at Ciudanos må forlate dette standpunktet dersom de skal kunne samarbeide. PSOE og PP kan styre sammen, til tross for å ha vært hverandres erkefiender i over 40 år. Et tegn på at dette kan skje er at PP lot PSOE få posisjonen som president av kongressen, den mektigste posisjonen etter kongen og statsministeren.

Kaoset hadde ikke vært komplett uten noen unge radikale med hestehaler og Hugo Chavez som sitt store politiske forbilde. Podemos er det andre nyoppstartede partiet som fikk rundt 20 prosent av stemmene. Det venstreradikale partiet har også gått til valg på ikke å samarbeide med de gamle partiene. Dette ville uansett vært vanskelig, for et av Podemos viktigste forslag er også løsrivelse for hvilken som helst del av Spania som måtte ønske dette, noe som gjør at de har fått stor oppslutning i Baskerland og Cataluña.

Hvordan dette ender er vanskelig å se for seg. Men en ting er sikkert, det kommer til å ta tid. Mange kameler skal svelges dersom dette skal kunne ros i land, og aldri før har nyvalg virket så sannsynlig. Den første spørreundersøkelsen gjort etter valget av Metroscopia ble presentert i avisa El Pais søndag 17. januar. Den viste at 61 prosent av spanjoler foretrakk at partiene klarte å lage en regjeringsløsning slik at man unngikk nyvalg. For flesteparten av partiene kunne imidlertid nyvalg hvert en god idé, da samme undersøkelse viser at kun PSOE ville fått færre stemmer ved et nyvalg.

Av og til kan ting virke kaotisk i Norge. Siv Jensen som oppfordrer kommuner til å nekte å bosette flyktninger på sommeren, Erna som formaner om hverdagsintegrering i nyttårstalen mens årets tåkeprater Jonas Gahr Støre nekter å fortelle oss hva han mener. Men tro meg, det kunne vært verre. Se for deg en koalisjon mellom Rødt og FRP for å fjerne Erna som statsminister.

Summa summarum, er du glad i allianser og drama, savner Paradise Hotel og snakker godt nok spansk? Sett deg inn i regjeringsforhandlingene i Spania.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *