Polen sett fra Polen

0 kommentarer
 
 

Det er mange observasjoner man skal gjøre seg når man bor i utlandet. Jeg merker at alt jeg føler for Norge, føler jeg sterkere når jeg er i utlandet. Jeg elsker det som er bra med Norge enda høyere når jeg er langt unna, og jeg ser alle feil og mangler Norge har mye tydeligere når jeg ikke er i der.

Jeg følger nøye med på hva norske medier skriver om Polen, spesielt nå i forbindelse med den nye regjeringens mange påfunn. Jeg finner det uhyre interessant å kunne studere Polens utvikling innenifra. (Og når jeg sier studere, mener jeg selvfølgelig den tiden jeg ikke sitter begravet i en eller annen medisinsk fagbok).

Det slår meg at til tross for hvor fjern jeg føler meg meningsmessig og kulturmessig fra det store polske flertallet, så har jeg etterhvert begynt å forstå dem i større grad enn hva jeg gjorde før. Kanskje ikke så rart når jeg tross alt bor her, men dog.

Det er ikke hverdagskost for en jovial gjennomsnittsnordmann å ramle inn i abortdemonstrasjoner på Krakows store markedsplass, hvor både bilder av døde fostere og Hitler blir vist frem til allmennhetens tilsynelatende aksept. Eller anti-homo demonstrasjoner hvor plakater med utfordrende budskap av hva homofile «driver med» blir båret av en haug polakker med innbitte blikk og sinte ansikter.

Det er i det hele tatt ganske mye anti her i dette landet, har jeg lært.

Anti-islam er de også ihuga tilhengere av. Det lærte jeg på den harde måten da jeg og noen arabiske venner tilfeldigvis oppholdt oss i sentrum da et hundretalls demonstranter bestemte seg for å hate islam -og muslimer -og noen stakkars medisinstudenter i felleskap.

Det er en av de mindre hyggelige opplevelsene jeg har hatt i Polen. Det hatet som viste seg i den store folkemengden på torget i Wroclaw har jeg aldri sett lignende til i mitt 23 år lange liv.

Sjokkert og rasende etter denne opplevelsen begynte jeg å spørre tilfeldige polakker jeg traff rundt omkring om hva de tenkte om saken, jeg håpet at jeg ville få motbevist disse evneveike holdningene og budskapene jeg så i denne demonstrasjonen som så tydelig var basert på propaganda og usannheter.

Det fikk jeg ikke – men jeg fikk svar som gjorde at jeg kunne se det litt mer fra polakkenes ståsted. For det er lett for en nordmann som meg selv å hevde at holdninger som fremmer hat og vold er primitive og uintelligente. Og ikke minst historieløst for et land som Polen; de har så vidt rukket å trekke pusten og børste asken bort etter de millionene av menneskene som døde her, og likevel kan det virke som de er i gang igjen. På nytt i ferd med å hate og forfølge en gruppe mennesker på grunn av deres etniske opprinnelse og religion. Har de ikke lært noen ting? Har de glemt hva som skjedde?

Jeg satt i taxi på vei til fest, alene. Taxisjåføren jeg kjørte med hadde noe som lignet et jernkors hengende fra speilet. Jeg spurte hva han tenkte om flyktningsituasjonen og Polens måte å håndtere det på,

Han svarte kjapt at han ikke ville ha dem her, men jeg ga meg ikke. Prøvde å si noe om at de bare er mennesker som ønsker det beste for seg selv og sine, sånn som oss, og det var da han sa det;

«Polen tar ikke vare på oss, min familie har så vidt så vi klarer oss, hvorfor skal Polen hjelpe andre når de ikke hjelper oss?».

Og jeg skjønte det så godt. Så lett det er for meg å si at det er egoistisk og primitivt å ikke ønske å hjelpe folk i nød, når jeg selv har alt jeg trenger. Jeg får stipend og lån av Norske myndigheter, om jeg blir syk kan jeg komme hjem til gratis helsetilbud. Vi har en velferdsstat, det har de ikke i Polen.

Og jeg skjønner dem. Dog uenig, men jeg forstår at de er frustrerte, at de vil ha forandring, at de også vil høste av Polens enorme vekst de siste årene. For noen polakker er det en «oss-dem» mentalitet som vi i Norge ikke trenger å forholde oss til.

Jeg respekterer ikke diskriminering, hat eller vold. Jeg respekterer ikke myndigheter som ønsker å innskrenke et helt folks rettigheter, og jeg respekterer ikke et folk som vil frarøve hverandre rettigheter, men jeg kan forstå hvordan det har blitt sånn.

Og jeg kan forstå at i et land som i perioder kun har hatt religionen å støtte seg på når landegrenser blir flyttet og folk blir nedslaktet, så vil det være konservative holdninger som gjelder. Jeg kan forstå det, men jeg håper på endring. Jeg håper at Polen er et mer liberalt land i 2020 når jeg uteksamineres herfra, enn det det er nå.

Jeg håper at rettigheter for kvinner og homofile blir bedre, at det vil være full pressefrihet og religionsfrihet og at flertallet av det polske folk stiller seg bak det.

Jeg ønsker det samme for Polen som vi har i Norge, for fy søren så godt vi har det i Norge!


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *