Polen og Ungarn mot røkla

0 kommentarer
 
 

Ungarn har lenge blitt regnet som verst i EU-klassen når det kommer til å respektere og ivareta grunnleggende demokratiske prinsipper. I det siste har de fått godt selskap fra Polen og deres nye regjering. Det har ført de to landene tett sammen.

De seneste årene har Ungarns regjering blitt kritisert for å trekke landet i en antidemokratisk retning. En av de fremste kritikerne har vært Norge og tidligere Europaminister Vidar Helgesen, som til slutt vant frem og fikk det ungarske regime til å endre måten de har behandlet enkelte ikke-statlige organisasjoner.

Polen følger etter
Siden det nasjonalkonservative partiet Lov og rettferdighet vant makten i Polen i fjor høst, har også de gjort seg bemerket med å stramme inn på demokratiske rettigheter.

Det mest omtalte eksempelet er at statskanalen har blitt underlagt finansdepartementet, som i praksis betyr at finansministeren kan velge hvem som skal styre landets mektigste medieorgan. Det har fått mange til å stille spørsmål ved hvor fri og uavhengig pressen vil være.

De har også innskrenket makten til landets høyeste domstol. Domstolens rolle er å avgjøre om lover er i strid med landets grunnlov. Dette har nå blitt mer komplisert, noe som kan legge til rette for at kontroversielle lovforslag går igjennom.

Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Blant annet har Europakommisjonen startet en etterforskning for å se nærmere på om de nye lovene som gjelder statskanalen og reformering av den høyeste domstolen truer demokratiet.

En som derimot ikke ser ut til å mislike det som foregår i Polen, er, kanskje ikke så overaskende, den ungarske statsministeren Victor Orbán. Der andre kritiserer velger han heller å gi sin støtte. Noen av de grepene Polen nå foretar seg, er ting som Ungarn også har gjort tidligere.

Også når det kommer til flyktninger har de to landenes regjeringer en lik tilnærming, der holdningen til muslimsk innvandring er svært negativ.

Orbán har allerede rukket å besøke Warszawa to ganger siden regjeringsskiftet i fjor høst, sist gang tidligere i januar. Tema for det uoffisielle januar besøket var hvordan de to skal forholde seg til Storbritannia og deres krav til EU.

Men på tross av alle likhetene er det særlig et stort spørsmål som skiller de to landene, og det er holdningen til Russland. Polen har et problematisk forhold til sin store nabo i øst, mens Orbán lenge har vært en av Putins fremste støttespillere innad i EU. Dette har tidligere ført til at forholdet mellom de landene har vært litt kjølig.

EU får (nok en gang) gjort lite
Det nære forholdet mellom Polen og Ungarn skaper hodebry i Brussel. EU har enkelte muligheter til å straffe medlemsland som ikke respekterer demokratiske verdier, men disse krever at det settes i gang tunge mekanismer.

Det lengste de kan gå er å ta fra et medlem stemmeretten. Men før man kommer så langt kreves det at de resterende 27 medlemslandene er enige om at det er grunn til å sanksjonere. I det nåværende tilfellet har Ungarns regjering gjort det klart at de ikke vil være med på å straffe Polen.

På tross av massiv kritikk mot Ungarn, har sanksjonsmekanismen heller ikke blitt tatt i bruk mot de. I etterpåklokskapen er det nok noen som angrer på det, for hadde det skjedd ville ikke de hatt muligheten til å blokkere sanksjoner mot Polen. Så spørs det også om Polen ville handlet på måten de nå gjør dersom det tidligere hadde blitt slått hardere ned på Ungarn. Nå sitter de to landene og blokkerer, slik at ingen av dem vil få noen straff.

Men det finnes en mulighet til å omgå dette. Det vil være hvis det startes en sanksjonsprosess mot begge landene samtidig, da vil ingen av de to ha mulighet til å blokkere. Med tanke på hvor lite som er gjort for å stanse Orbáns antidemokratiske grep tidligere, kan man jo spørre seg hvor sannsynlig dette er.

Et annet sentralt spørsmål er om flere EU-land velger å følge etter Polen og Ungarn.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *