Mennesker står i et stemmelokale.

Folkeavstemning til besvær?

0 kommentarer
 
 

Nederlands nye verktøy for å gi folk mulighet til mer engasjement og økt initiativ, kan vise seg å bli til stort besvær. Anledningen til å samle underskrifter for å få en sak opp på det politiske sakskartet har ført til at det skal gjennomføres en folkeavstemning. Utfallet av den kan ryste langt inn i EU.

Nederlands nye verktøy for å gi folk mulighet til mer engasjement og økt initiativ, kan vise seg å bli til stort besvær. Anledningen til å samle underskrifter for å få en sak opp på det politiske sakskartet har ført til at det skal gjennomføres en folkeavstemning. Utfallet av den kan ryste langt inn i EU.

The First Amendement i USAs grunnlov garanterer folket retten til å kreve svar fra regjeringen. Dermed kan personer forlange at Obama-administrasjonen iverksetter tiltak på en rekke saker som landet står ovenfor. We the People er en online plattform under Det Hvite Hus som gjør det enklere for folket å nå frem til regjeringen gjennom den nevnte loven.

Hvis en underskriftskampanje på en bestemt sak får 100.000 eller flere underskrifter i løpet av 30 dager, vil ansatte i Det hvite hus se over saken, og sikre at den blir sendt til de aktuelle politiske ekspertene i regjeringen. Deretter vil eksperten(e) sende ut en offisiell reaksjon og et svar.

To slike underskriftskampanjer har fått mye oppmerksomhet i media, og du husker dem kanskje.

1. “Regjeringen må sikre ressurser og finansiering, og starte byggingen av en Death Star i 2016 (en Death Star er et romskip på størrelse med en planet. Ideen er hentet fra StarWars-filmene). Den 11. januar 2013 ga Paul Shawcross, sjef for Science og Space Branch i Det Hvite Hus, en offisiell respons: ”Administrasjonen deler ditt ønske om jobbskaping, samt et sterkt nasjonalt forsvar, men en Death Star er ikke i horisonten. Byggingen av Death Star er anslått til å koste mer enn $ 850.000.000.000.000.000. Vi jobber hardt for å redusere budsjettunderskuddet, ikke utvide den. Administrasjonen støtter dessuten ikke sprengingen av planeter.”

2. ”Deporter Justin Bieber og inndra oppholdstillatelsen hans”. Denne kampanjen fikk over 200.000 underskrifter og ekstrem oppmerksomhet fra media. Det Hvite Hus tok ikke saken videre da innvandringsloven gjelder Mr. Bieber like mye som enhver annen immigrant. Likevel takket de personen bak underskriftskampanjen for at han, og de 200.000 som signerte begjæringen, engasjerte seg i innvandringsspørsmål.

I juli i år innførte Nederland en lov som ligner USA sin. For en drøy måned siden ble loven tatt i bruk for første gang etter at den ble innført. Underskriftskampanjen omhandler et noe mindre humoristisk tema enn eksemplene jeg nevnte fra USA. Men bruken og resultatet av dette demokratiske verktøyet er likevel viktig for det nederlandske folket, og utfordrende for den nederlandske regjeringen.

I løpet av de siste 70 årene har nederlandske regjeringers gjennomsnittlige vart kun 2,5 år. Med så hyppige regjeringsskifter har folket fått lite tillit til regjeringspartiene, og regjeringenes oppslutning på meningsmålingene har som regel sunket fra dag én etter tiltredelse.

For å minske avstanden mellom de som styrer og de som blir styrt, foreslo Rutte-II regjeringen (nåværende regjeringskoalisjon) i 2014 et nytt demokratisk verktøy som lyder som følger; Dersom en person eller en gruppe mennesker klarer å samle 300.000 underskrifter for eller imot en spesifikk politisk sak, skal det avholdes en folkeavstemning.

Ukraina er ikke medlem av EU, men har inngått en bilateral handelsavtale som gir mange av de samme fordelene som EUs medlemsland får. Men dette skjer kun hvis alle EUs medlemsland ratifiserer avtalen. Deler av den nederlandske befolkningen er tydeligvis skeptiske til denne avtalen. En interesseorganisasjon ved navn GeenPeil har nemlig tatt loven i bruk, og klarte i løpet av få dager å samle hele 374,000 underskrifter som går imot EUs handelsavtale med Ukraina.

Dette betyr at det vil bli avholdt en folkeavstemning i Nederland den 6. april 2016. Utfallet av avstemningen vil kun være gyldig dersom minst 30 prosent av befolkningen (i dette tilfellet 3,84 millioner mennesker) avgir sin stemme. Men ettersom folkeavstemningen anses som rådgivende, blir ikke resultatet nødvendigvis fulgt opp av regjeringen.

Dermed står regjeringen ovenfor et dilemma: hvis folket stemmer nei til EUs handelsavtale med Ukraina, og regjeringen velger å bli med på avtalen likevel, har den nye loven vist seg unyttig, og folket vil få mistillit til regjeringen. Kanskje vil de også kreve at den går av. Det vil i så fall bli et stort problem for Nederland som skal være vertsland til EU-formannskapet første halvåret i 2016.

Hvis regjeringen velger å lytte til folket og stiller seg utenfor EUs avtale med Ukraina, vil Nederland, et pro-EU land, gå imot unionens bestemmelse. Dette er et scenario man helst vil unngå ettersom EU for tiden står ovenfor flere store utfordringer som må nøstes opp. Dessuten ser det ekstra dårlig ut for Nederland hvis de stiller seg imot EUs beslutninger når de selv har EU-formannskapet.

USA og Nederland har innført disse demokratiske verktøyene i form av underskriftskampanjer med hensikt å minske skillet mellom styrende og styrte. Men når det kommer til stykket der en avgjørelse skal tas, kan det virke som om folkets underskrifter ikke har så mye å si likevel. Det blir derfor utrolig spennende å se hva resultatet av folkeavstemningen i Nederland blir den 16. april 2016, og hvordan utfallet av avstemningen vil påvirke regjeringens beslutning i henhold til EU-Ukraina avtalen.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *