Solpanel og vindmølle

Klima og miljø

0 kommentarer
 
 

Klima og miljø har blitt et stadig viktigere satsingsområde for EU. Unionen har også tatt på seg en ledende rolle i den globale kampen mot klimaendringer, blant annet som en viktig pådriver til Parisavtalen og med sin nye virkemiddelpakke kalt «European Green Deal».

Satsingen på klima og miljø påvirker store deler av EUs politikk. Det gjelder blant annet innen landbruk, transport, energi og regional utvikling. For perioden 2014 til 2020 er det vedtatt at minimum 20 prosent av EUs budsjett skal brukes på tiltak for å bekjempe og redusere klimaendringer. Det utgjør 180 milliarder euro, eller omtrent 1700 milliarder kroner.

Hovedprinsippet som ligger til grunn for EUs miljøpolitikk er føre-var-prinsippet. Det vil si at man ikke skal gjøre inngrep i naturen og miljøet uten først å vite konsekvensene av inngrepene. I tillegg bygger reglene på prinsippet om at miljøproblemer skal angripes ved kilden og at det er forurenseren som skal betale.

 

European Green Deal

Ursula von der Leyen og den nye Europakommisjonen hun leder, som begynte sitt arbeid 1. desember 2019, har gjort en «European Green Deal» til én av sine aller viktigste prioriteringer. Planen foreslår et ekstremt ambisiøst mål om å bli verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050. 

Kommisjonen skal legge fram en rekke forslag til konkret politikk over de neste årene, deriblant om nye og forsterkede klimamål for 2030 og en mekanisme for rettferdig omstilling. Du kan lese mer om initiativene i planen på nettsiden Europeisk politikk

EUs nåværende klimamål for 2030 kan deles inn i tre hovedpunkter:

  • Klimagassutslippene skal reduseres med minst 40 prosent av utslippsnivået i 1990. Dette målet er bindende og alle EUs medlemsland må ta sin del.
  • Øke fornybarandelen slik at minst 32 prosent av energibruken kommer fra fornybare kilder. 
  • Øke energieffektiviteten med minst 32,5 prosent.

Et viktig aspekt med målene er at de skal gjennomføres i EU og ikke gjennom å kjøpe klimakvoter i utviklingsland. Det er derfor ikke mulig å «kjøpe seg fri» fra sine forpliktelser.

Klimaavtalen i Paris

Under FNs klimakonferanse i Paris i desember 2015 ble en global klimaavtale vedtatt. EU spilte en sentral rolle i forhandlingene før og under konferansen, som representant for de 28 medlemslandene.

En sentral del ved avtalen er det såkalte «togradersmålet». Dette målet innebærer at temperaturen på kloden ikke skal stige med mer enn 2 grader, og helst kun 1,5 grader, sammenlignet med temperaturnivået før 1850.

I forkant av konferansen meldte alle landene inn hvor mye de beregnet at de var i stand til å kutte i utslipp. Gjennom Parisavtalen er landene som slutter seg til den, juridisk forpliktet til å innfri sine mål.

Klimaavtalen er rettslig bindende, noe som vil si at den er forpliktende for alle land. Så langt har 195 land signert avtalen, mens 169 har ratifisert den, inkludert Norge og EUs 28 medlemsland. Avtalen trådte formelt i kraft den 4. november 2016 og skal revideres hvert femte år.

Norge følger EUs klimamål

For å nå målene i Paris-avtalen, har Norge forpliktet seg til å følge EUs felles klimamål.

Store deler av EUs miljøpolitikk er omfattet av EØS-avtalen, blant annet rettsakter som direktiver og lover om forurensing, klima, vann, avfall og miljømerking. EUs klima- og miljøpolitikk er viktig for Norge. Mange miljøproblemer er grenseoverskridende og Norge mottar betydelig forurensing utenfra. Ettersom EU-landene er våre nærmeste naboer, vil EUs interne miljøkrav på flere områder kunne ha langt større effekt i Norge enn det egne nasjonale tiltak har. Det er derfor et omfattende klima- og miljøsamarbeid mellom EU og Norge.

Norge er også medlem av EUs kvotehandelssystem gjennom EØS-avtalen. Bedrifter i sektorer som industri, olje og gass må kjøpe kvoter for alle utslippene de står for. Dersom man slipper ut ett tonn CO2, må man kjøpe én kvote for å betale for dette utslippet. Hensikten er å gjøre det dyrt å forurense, og mer attraktivt å benytte seg av fornybar energi. Rundt halvparten av Norges totale utslipp er regulert av kvotemarkedet, og her skal Norge kutte utslipp med 43 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005.

Den andre halvparten av norske utslipp kommer fra sektorer som transport, jordbruk, bygg og avfall. I 2017 knyttet Norge seg til EUs regelverk også i disse sektorene, gjennom regjeringens Klimastrategi for 2030. Målet er å kutte 40 prosent av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor fra 2005-nivå innen 2030.

På regjeringens nettsider kan du lese mer om EUs klimamål og kvotesystemet


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *