Arbeidsledighet eller ulønnet arbeidstaker

0 kommentarer
 
 

Arbeidsledighet er et tilbakevendende problem verden over, skjønt i ulik grad og til ulike tider.  I en økonomisk krisesituasjon kan man dog være sikker på at arbeidsledigheten vil stige.

Italia, som Europa ellers, har vært rammet av flere økonomiske kriser i årenes løp – mest minneverdige var nok de som inntraff i 1929, på 70-tallet og begynnelsen av 90-tallet, og, sist men ikke minst,

Antonella er journalist,. Hun kommer opprinnelig fra sør-Italia, men bosatt i Roma. Hun skriver også sin egen blogg: defoodiebus.wordpress.com.

Antonella er journalist,. Hun kommer opprinnelig fra sør-Italia, men bosatt i Roma. Hun skriver også sin egen blogg: defoodiebus.wordpress.com.

den nåværende krisen, som siden 2008 har lagt press på det italienske samfunn.

De unge er hardest rammet. Mange har studert, kanskje har de spesialisert seg, tatt en master, men står likevel tomhendt tilbake. I følge Eurostat har Italia den fjerde høyeste arbeidsledigheten blant unge i Europa (40 prosent). Kun i Kroatia (49 prosent) Spania (55 prosent) og Hellas (58 prosent) er situasjonen verre.

På samme måte som den økonomiske krisen forårsaket den høye arbeidsledigheten, så er spredningen av ulønnet arbeid en konsekvens av at så mange mennesker befinner seg uten arbeid. For i de siste årene har vi sett en klart økende tendens til å ansette folk som ikke lønnes for arbeidet de legger ned.

Mange høyt kvalifiserte arbeidstakere, mennesker med universitetsgrader og spesialiseringer, har følgende dilemma: sitte hjemme uten noe å gjøre, eller arbeide gratis for å få tiden til å gå i påvente av en bedre løsning.  Bedriftene på sine side, legitimerer det hele ved å kalle det lærlingetid, internship, en nyttig erfaring både i utdannings- og karriereøyemed.  Bare synd at mange av kandidatene allerede har flere år med arbeidserfaring bak seg

Ingeniører, arkitekter, økonomer, ulike kreative yrker, journalister, alle aksepterer forholdene for å skaffe seg erfaring, legge til en linje på CVen, og kanskje også for å kunne vise til at de har jobbet spesielt viktige steder. Men som vi alle vet veldig godt, i lengden kan man ikke leve av eksperimentering, av lidenskap, av eksponering eller talent. For å betale regninger, for å spise og ha til klær, for å ta vare på barn og kjøre bil, for å ta buss og t-bane, trenger vi penger.

En gang jeg var på butikken, kom jeg i snakk med en ung gutt som satt og tigget ved utgangen. Jeg spurte ham hvorfor han gjorde det, og om det ikke ville vært bedre å forsøke å finne en jobb, en hvilken som helst jobb, i stedet for å leve på almisser. Han forklarte meg at han hadde universitetsutdannelse, men at han ikke hadde penger til å kjøpe seg klær til å bruke på et jobbintervju.

Intellektuelle og kreative yrkesgrupper er nok de som virkelig kjenner at skoen trykker. Markedet er mettet. Per i dag er etterspørselen etter arbeid langt større enn tilbudet, helt motsatt av hva tilfellet er i håndverksbransjen, der kvalifisert arbeidskraft er mangelvare.

Journalister er spesielt utsatt i så måte. Nå som de fleste publikasjoner er online, og gitt den enorme konkurransen mellom de ulike mediehusene, velger veldig mange arbeidsgivere å la folk arbeide gratis, i bytte mot et akkrediteringsbevis.

En liten parentes er på sin plass her: Det Italienske Journalistlag er delt i to grupper: én gruppe er forbehold profesjonelle journalister som ikke på samme tid jobber på andre områder, og en annen gruppe som samler dem som publiserer av og til, men som ikke er profesjonelle journalister, og som gjerne har andre jobber på si.

For å kvalifisere som medlem i journalistlaget, må de som aspirerer til denne siste gruppen, demonstrere at de har, over en tidsperiode på to år, skrevet og publisert et gitt nummer artikler (antallet avhenger av hvilken region du er i), og er blitt lønnet regelmessig for dette.  Dette må dokumenteres av avisen eller tidsskriftet vedkommende har skrevet for, og skattebevis må fremlegges. Siden er det opp til Journalistlaget å evaluere innsendt dokumentasjon, og vurdere om søkeren kvalifiserer til opptak.

I krisetider som denne, dannes det likevel en slags uformell overenskomst som egentlig kun tjener arbeidsgiverne – de får arbeid utført uten å måtte betale for seg. De lokker skribenter med ‘akkrediteringsmuligheten’ – de betaler ikke lønn, men skaffer til veie den nødvendige dokumentasjon, slik at den aktuelle kandidaten kan søke om opptak i Journalistlaget. Det er et do ut des, en byttehandel der varen er et journalistisk produkt som skulle, og burde, vært lønnet.

Og hva skjer når man så oppnår den etterlengtede akkrediteringen? Mange journalister mottar kun et par-tre euro for sine artikler, selv da. Det er en lønnspraksis som er ganske utbredt, også på nasjonalt nivå. Kompensasjonen for den enkelte journalist er, snarere enn de få myntene man sitter tilbake med, gratulasjoner og beundring fra familie og venner, som har sett navnet på trykk i en betydningsfull avis.

Jeg avslutter denne bloggen med å gjengi noen jobbannonser jeg kom over i morges:

«Jeg er filmskaper. Jeg leter etter frivillige med en lidenskap for film, for å arbeide med ulike typer prosjekter:

  • 1 sminkør
  • Skuespillere
  • Lydteknikere
  • Produksjonsassistenter

Alt er 100% eksperimentelt og vil ikke bli lønnet. Dersom du er interessert i å delta, ikke nøl med å ta kontakt.»

«Bloggere søkes til å skrive artikler om fotografi, design, arkitektur, mote, mat, konserter, utstillinger, film og reise. Vårt nettsted er i stadig utvikling og vi er på jakt etter nye medlemmer til vår Happy Family. Tematikken velges i samarbeid med redaktøren, og våre artikler skrives i en uformell tone. Alle artikler publiseres i ulike sosiale nettverk og på nettstedet vårt. Du vil også inkluderes i ulike redaksjonelle prosjekter. Ulønnet.»

«Vi søker en PR-ekspert til å lansere samarbeidsprosjekter og til å jobbe med videreutvikling av idéer. Må holde høyt nivå i engelsk. Ulønnet.»

«Vi søker en motivert og initiativrik webdesigner til produksjon av ulike produkter på nett (bannere, nyhetsbrev, DEM) og til utvikling av nye prosjekter på nett. Søkere må ha kjennskap til Adobe Creative Suite, og spesielt til de følgende programmer:

  • Photoshop
  • Flash
  • Illustrator
  • Dreamweaver

I tillegg bør kandidatene kunne planlegge og designe web layout, og kjenne til html og css. Vedkommende vil være ansvarlig for interfacen med brukerne og for alle legale aspekter tilknyttet brukervennlighet. Vi ønsker oss en kandidat som kan jobbe i team, som er nysgjerrig og fleksibel. Jobb-relaterte utgifter dekkes.»

Dette innlegget er en del av serien Europabloggen.

Her kan du lese mer om arbeidsliv i Europa.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *