Hva skjer i Europa?

Litauens kamp for selvstendighet

Litauens kamp for selvstendighet

11. mars 1990 ble Litauen det første landet til å erklære uavhengighet fra Sovjetunionen. Det skulle likevel ta en stund før de fikk sin etterlengtede frihet.

Etter partileder Mikhail Gorbatsjov startet oppmykningen av det kommunistiske regimet i Sovjetunionen i 1985, ble ønsket om demokrati og selvstyret stadig sterkere. Dette var spesielt tydelig i de tre baltiske landene Estland, Latvia og Litauen.

Spenningen økte etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. I Litauen var frykten stor for at det samme kunne skje ved kjernekraftverket Ignalina, som var bygget i 1974 på samme måte som Tsjernobyl. Da styresmaktene i Moskva bestemte at byggingen av en ny reaktor skulle gjennomføres hadde litauerne fått nok. Kravene om selvstyre ble sterkere.

Folkebevegelse for frihet
Det litauiske folket startet å organisere seg. Sąjūdis, Den litauiske fornyelsesbevegelsen, talte stadig høyere om selvstendighet. Gradvis kjempet de frem flere og flere rettigheter. I 1988 ble litauisk det offisielle språket, deres flagg og nasjonalsang fikk offentlig godkjenning og litauisk historie ble igjen en del av pensum i skolen. Sąjūdis Begynte for alvor å bli en maktfaktor, på bekostning av kommunistpartiet.

Ønsket om selvstendighet kom for alvor tilsynet da Gorbatsjov besøkte Litauen i januar 1990. 250.000 mennesker tok til gatene for å vise partilederen hva de ønsket.

På det tidspunktet hadde også kommunistpartiet i Litauen fått nok. I desember 1989 valgte de å bryte med moderpartiet sitt i Moskva og vedtok et sosialdemokratisk reformprogram, noe som var upopulært hos de sentrale styresmaktene. I februar året etter fulgte de opp bruddet med et vedtak om at de hadde en selvstendig litauisk stat som sitt mål.

Selvstendighetserklæringen
Ved valget til Det høyeste råd, som var Litauens nasjonalforsamling, i februar 1990 fikk Sąjūdis rent flertall. Denne muligheten benyttet de til å erklære uavhengighet fra Sovjet og vedta en midlertidig grunnlov. Det gjorde de 11. mars. De ble da det første landet til å bryte ut av Sovjetunionen.

Fire måneder tidligere hadde Berlinmuren falt og kommunistregimene i Europa var med stormskritt på vei mot stupet.

250.00 litauere tok til gatene da partileder Gorbatsjov besøkte hovedstaden Vilnius i januar 1990.
250.00 litauere tok til gatene da partileder Gorbatsjov besøkte hovedstaden Vilnius i januar 1990.

Men det skulle ikke gå så lett til for Litauen.

Uavhengighetserklæringen ble ikke godt mottatt i Moskva, som gjorde hva de kunne for å få den omgjort. Det startet med politisk presse, som raskt gikk over til en økonomisk blokade. Det tok ikke lang tid før situasjonen var uholdbar. Etter bare tre måneder med uavhengighet ble erklæringen suspendert.

Men det kjølige forholdet kunne ikke la seg redde. Forhandlinger mellom Litauen og Sovjet førte ingen steder og militæret ble satt inn for å ta kontroll over situasjonen. Resultatet var 14 døde og flere hundre skadde i januar 1991 i Vilnius, Litauens hovedstad. Som en konsekvens ble kravet om selvstendighet og forakten mot myndighetene i Moskva forsterket. Ved en folkeavstemning 9. februar 1991 stemte 90 prosent av litauere for selvstendighet.

Sovjetunionen var på denne tiden på bristepunktet, og det var et tidsspørsmål før det hele ville kollapse. Den utløsende faktoren ble det mislykkede kuppet mot Gorbatsjov i August. Den store unionen gikk i oppløsning.

Endelig frihet
Litauen, sammen med Estland og Latvia, ble kort tid etter kuppforsøket anerkjent som selvstendige stater, også av Sovjet. Uavhengigheten de hadde erklært nesten et og et halvt år tidligere var endelig et faktum. 17. september ble de FN medlem.

For det lille baltiske landet lå fremtiden i Europa. De var slitne etter lang tid med kommunisme og diktatur, og ønsket om en forandring var stort. Etter en lang periode med forberedelser ble de 1. mai 2004 medlem av EU og 1. januar i år fikk ble de en del av eurosamarbeidet.

Kilde: Store norske leksikon.

 

Share this post

About the author

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.