Den europeiske kvinnen

Gjennom sitt lange liv som journalist, politiker og fredsaktivist var franske Louise Weiss aldri redd for å stå opp for sine meninger.

Louise Weiss ble født i Alsace i Frankrike i 1893. Hun vokste opp som eldst i en søskenflokk på seks, med jødisk mor og protestantisk far. Den store familien bosatte seg i Paris, men var stadig på reise i Europa. De besøkte familie og venner i andre deler av Frankrike, i Tyskland og i Böhmen. Lysten til å reise var noe som preget hele hennes liv.

Mot sin fars vilje valgt Louise Weiss studier fremfor å stifte familie og bli hjemmeværende, som var det vanlige for kvinner på starten 1900-tallet. Hun fullførte studier ved de prestisjetunge universitetene i Paris og Oxford.

Da første verdenskrig brøt ut var hun med på å sette opp små feltsykehus for å hjelpe sårede fra de harde kampene. De voldsomme ødeleggelsene krigen førte med seg fikk henne for alvor interessert i internasjonal politikk og fredsarbeid.

Siden kvinner ikke fikk ta del i politikken i Frankrike på denne tiden, bestemte hun seg å påvirke samfunnet på en annen måte, hun ville skrive.

Mot slutten av krigen startet hun ukeavisen Europe nouvelle, nye Europa. I årene som fulgte jobbet hun i Praha, Moskva og Tyskland. Hun så hvordan Europa endret seg, hvordan totalitære regimer kom til makten. Weiss advarte tidlig om farene ved det nazistiskeregimet i Tyskland. Som en av få journalister snakket hun høyt om trusselen jødene sto ovenfor.

Hun mente at mangelen på kvinner i politikken var en av grunnene til den aggressive retorikken. I stedet for å stå og se på ønsket Weiss å bedre denne situasjonen. Hun ga seg derfor som journalist i 1934 og stiftet organisasjonen La Femme Nouvelle, som kan oversettes til den nye kvinnen. Kvinners rettigheter ble hennes kampsak.

Fra sitt hovedkontor ved Champs Elysée i Paris ble La Femme Nouvelle raskt en av de meste aktive feministiske organisasjonen i landet. Det gjorde de ved å kun jobbe for én sak: Kvinners rett til å stemme, noe det ikke hadde i Frankrike på denne tiden.

Gjennom stunts på store idrettsarrangementer fikk organisasjonen mye oppmerksomhet. Blant annet slapp de flygeblader over hesteveddeløpsbanen Longchamp i Paris.

Under andre verdenskrig var det igjen hjelpearbeid som ble prioritert. I lys av de tragiske hendelsene natt til 10. november 1938, krystallnatten, hjalp hun tusenvis av jødiske barn i Tyskland og Østerrike med å komme til Frankrike.

Hun fortsatte hjelpearbeidet også etter at hennes eget land ble okkupert i 1940, men måtte gå i dekning i 1943. Da var hun redaktør for en illegal motstandsavis.

Etter krigen fikk kvinner endelig stemmerett i Frankrike, noe som hadde vært en av Weiss’ viktigste kampsaker. Hun valgte å fortsette sin journalistkarriere og ble samtidig stadig mer og mer involvert i politikk. Hun reiste verden rundt, skrev for en rekke franske magasiner, lagde dokumentarfilmer og var leder for et institutt for fredsstudier.

Louise Weiss brennende engasjement for å skape et bedre samfunn tok aldri slutt. Hun ble som 86-åring valgt inn på Europaparlamentet, og fikk da kallenavnet Europas bestemor. Her ble hun sittende frem til hun døde 26. mai 1983, 90 år gammel. Parlamentets bygning i Strasbourg bærer i dag hennes navn.