TTIP for dummies
EU og USA har lenge hatt et tett og godt forhold, som de nå vil ta et steg videre ved å inngå en frihandelsavtale.
Sommeren 2013 startet EU og USA å forhandle om en handels- og investeringsavtale. Avtalen det forhandles om går under navnet “Transatlantic Trade and Investment Partnership”, med forkortelsen TTIP.
Til sammen står de to partene for 47 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt (BNP). Hver eneste dag handles det varer og tjenester for rundt to milliarder euro mellom EU og USA.
Ved å gjøre reglene like og fjerne tollbarrierer og andre handelshindre, har TTIP som mål å øke økonomisk aktivitet, innovasjon og verdiskapning, samt skape flere arbeidsplasser i EU-landene og USA.
Ved å klikke på lenkene nedenfor kan du lese om ulike aspekter ved forhandlingene og den potensielle avtalen.
Helt siden forhandlingene startet har TTIP høstet kritikk. Mye av det går på hemmelighold i forhandlingene, frykt for at store selskaper skal få økt makt og at kvaliteten på produkter skal bli dårligere. Hemmelighold Som et svar på dette har EU-kommisjonen offentliggjort flere dokumenter og uttalt at de videre forhandlingene vil være mer åpne. Frykt for store selskaper Hvorvidt den omstridte mekanismen faktisk blir en del av den endelige avtalen er høyst usikkert. Blant annet kan signaler fra Europaparlamentet tyde på at de vil stille seg negative til dette. Lavere standard på produkter Skrekkeksemplet som hittil har blitt trukket frem er at EU vil måtte godta amerikanske regler innen matsikkerhet, som blant annet åpner for klorvasking som skal drepe bakterier på kyllingene før de fraktes fra slakteriet til butikken. EU-kommisjonene har selv uttalt at de ikke under noen omstendigheter er villig til å ofre den standarden som europeiske produkter holder i dag. Her kan du lese hva organisasjonen Attac Norge, som er svært negative til TTIP, mener om handelsavtalen. Men langt fra alle er negative til TTIP. Blant annet blir det sagt at avtalen vil føre til vekst i økonomien, nye arbeidsplasser og flere produkter å velge mellom for forbrukere. Økonomisk vekst og nye arbeidsplasser Hvor mange nye arbeidsplasser som vil bli skapt er høyst usikkert. Optimistene mener det er snakk om hundretusener, mens pessimistene frykter at det tvert imot vil bli en nedgang i arbeidsplasser i EU. Flere og billigere produkter I en av sine første taler som EUs handelskommisær la Cecilia Malmström stor vekt på at forbrukere ikke skal komme dårlig ut av en eventuell avtale. Flere forbrukerorganisasjoner har imidlertid stilt seg kritisk til TTIP, da er redde for at avtalen kan føre til lavere kvalitet på produkter. Her kan du lese hva Forbrukerrådet og den europeiske forbrukerorganisasjonene BEUC mener om TTIP. I dag går 85 prosent av norsk eksport til EU og USA, mens 70 prosent av importen kommer fra disse to. En frihandelsavtale kan derfor få store konsekvenser for norske interesser, verdiskapning og arbeidsplasser. Men ettersom Norge ikke er medlem av EU er vi heller ikke involvert i de pågående forhandlingene. Det er også uklart om Norge kan slutte seg til avtalen når den eventuelt trer i kraft. Et viktig moment er at landbruk og fisk ikke inngår i EØS-avtalen, men vil bli en viktig del av TTIP. Skulle Norge slutte seg til avtalen vil det åpne opp for økt eksport av norsk sjømat, men samtidig også økt import av utenlandske landbruksprodukter. Skulle Norge derimot ikke slutte seg til avtalen vil vi stå utenfor verdens desidert største marked, noe som kan ha stor betydning for norsk konkurranseevne og økonomi. I Statsbudsjettet for 2015 blir det lagt vekt på viktigheten med å ivareta norsk næringslivsinteresser i TTIP-forhandlingene. Da Norge ikke har tilgang til forhandlingene må dette gjøres gjennom samtaler med de to partene. Med en så omfattende avtale som det TTIP vil være er det mange hensyn som må ivaretas før partene kan komme til enighet. Forhandlingene tar derfor mye tid og er meget kompliserte. Siden juni 2013 har det per mars 2016 vært tolv runder med forhandlinger, hvor representanter fra EU og USA møtes i en uke av gangen for å utveksle sine synspunkter og prøver å komme til enighet. Etter hver forhandlingrunde publiserer Kommisjonen en rapport hvor man kan lese hva som har blitt drøftet. Her kan du lese rapporten som kom etter den ellevte runden (pdf). Det blir jevnlig holdt møter med bedrifter, fagforeninger, forbrukerorganisasjoner og andre deler av samfunnet som har en interesse i avtalen. Også under selve forhandlingene blir det holdt orienteringsmøter, som i prinsippet er åpne for alle som ønsker å delta. I tillegg blir nasjonale myndigheter og Europaparlamentet til stadighet oppdaterte på hva som skjer. Når og om EU og USA blir enige om en avtale er det ingen som vet. Selv om det for øyeblikket kan se ut til å være et stykke igjen, er målet å ha TTIP på plass innen utgangen av 2016. På Kommisjonens nettsider kan du holde deg oppdatert på status i forhandlingene og finne relevante dokumenter. Denne artikkelen er sist oppdatert 7. mars, 2016.
Et av ankepunktene til kritikerne er at forhandlingene har foregått bak lukkede dører og at representantene fra de to partene har holdt kortene tett til brystet. Offentligheten har derfor ikke fått tilstrekkelig innsyn i hva avtalen faktisk vil innebære.
Også punktet om såkalte investor-stat-tvisteløsningsmekanisme har fått kritikerne til å steile. Enkelt forklart gir dette selskaper mulighet til å gå til sak mot stater dersom de mener en ny lov eller bestemmelse fører til økonomisk tap. Saken vil da bli avgjort av et ikke-nasjonalt og uavhengig organ som fungerer som en slags domstol. Mange frykter at denne muligheten kan føre til at selskaper får økt makt over staten, og at de bruke det som et pressmiddel til å hindre lovgivning innen blant annet forbrukerbeskyttelse, helse og miljø.
Det siste av de tre punktene går på at avtalen vil føre til at kvaliteten på produkter blir dårligere, noe som vil gå utover forbrukere. Grunnen til dette er at avtalen vil føre til harmonisering av lover i EU og USA, hvor kritikerne frykter at laveste tillatte standard alltid vil bli gjeldende.
De aller fleste selskaper, både i EU og i USA, er små eller mellomstore. Det er også disse selskapene som sysselsetter flest mennesker. Med et forenklet regelverk og færre handelshindre vil det bli lettere for disse å selge varere og tjenester på den andre siden av Atlanterhavet. De vil slippe dobbelt byråkrati, ulike krav og regelverk, samt tariffer. Da åpnes mulighetene for økonomisk vekst og flere arbeidsplasser. For store selskaper med mye ressurser er ikke disse utfordringene like store.
En annen gruppe det hevdes kan komme godt ut av en avtale er forbrukere. Med et felles marked for EU og USA vil forbrukere få flere alternativer å velge mellom og prisen på produkter blir lavere. Med felles standarder og regler for produktinformasjon blir det også lettere å finne ut hva varene man kjøper faktisk er laget av, uavhengig av hvor den er kjøpt.