Veien videre

Veien videre – hjem til Norge, eller starte karrière i utlandet?

0 kommentarer
 
 

“Hva skal du bli når du blir stor?” – et spørsmål vi har blitt stilt siden vi gikk i barnehagen. Nå er tiden inne for å besvare spørsmålet.

Mange studenter som er på sitt siste år på universitetet har brukt juleferien på å ’planlegge framtiden’. Som norsk student med en utdannelse fra utlandet er det ikke alltid like lett å vite hvilke muligheter man har til jobb, verken i hjemlandet eller utlandet.

Selv med god utdanning og stor kompetanse fra en utenlandsk institusjon, og dermed meget gode språkkunnskaper, har man som utenlandsstudent gått glipp av en del nettverksbygning, karriéredager, seminarer og lignende som kan gi snarveier inn i det norske arbeidsmarkedet.

Selv om man skulle tro at utenlandsstudenter har en fordel ettersom de har med seg både språk- og kulturforståelse hjem, er det flere store bedrifter i Norge som har avtaler med norske universiteter. Bedriftene har god kjennskap til de norske universitetenes pensum og karaktersystem, og har til og med noen ganger avtaler om å akseptere en viss prosent av utgangsklassen på de enkelte utdanningsinstitusjonene. De fleste bedriftslederne har med stor sannsynlighet sin egen bakgrunn fra det norske utdanningssystemet

Om du ikke vil hjem helt enda finnes det selvsagt muligheter i Europa eller enda lenger ut i verden. Men egen og andres erfaring sier meg at det er vanskelig å finne ledige jobber som er tilpasset internasjonale, engelsktalende, nyutdannede, utenfor London. Hvis man for eksempel kunne tenke seg å jobbe i Berlin eller Brussel, er det ikke nok med god skriftlig og muntlig engelsk. Da er det helt avgjørende at du kan snakke og skrive tysk og fransk.

Uansett hva vi velger videre, om det så er en videreutdanning eller en jobb, kan man alltids vende tilbake. Jeg har flere venner som i en alder av 24 år, med bachelorgrader i business og i psykologi fra utlandet bak seg, har bestemt seg for å begynne helt på nytt med jus og medisin i Norge. Selv om dette er mulig, det er flere faktorer som gjør det vanskeligere og vanskeligere å begynne med blanke ark. Dette kan være grunner som er personlige, som at man føler at tiden løper ifra seg og at det er ’for sent’ å begynne på en ny utdanning. Andre grunner kan være økonomiske (etter fire år med utenlandsstudier har de fleste mellom en halv og en million kroner i gjeld til lånekassen. I tillegg får man ikke mer enn åtte år med lån), motivasjon, dagsaktuelle saker som uroligheter og konflikter i verden, og rett og slett usikkerhet.

Presset om å ta et valg og ha en klar framtid er stort blant sisteårselevene på universitetet der jeg studerer. Noen ganger overgår det til og med egne interesser. På en måte virker det som om status er viktigere enn egen lyst, og om det du skal gjøre videre er trendy i tillegg til at det sikrer deg en god personlig økonomi.

Om dette med status er typisk norsk, samfunnsrelatert eller kun individuelt er jeg usikker på. Men jeg ser flere som velger å gå økonomi for så å søke seg til banker og konsulentstillinger når de heller gjerne ville vært for eksempel filmregissører eller historikere. Ofte velger mine medstudenter logikken før magefølelsen når de velger veien videre. Kanskje vil jeg gjøre det også?

Jeg har lagt merke til at vi nordmenn stiller veldig høye krav til både egen innsats, men også til hva vi forventer å få igjen for det. Flere briter og amerikanere slenger seg gjerne inn i en eller annen ”grad scheme” (traineeship) over en periode på to år, der både arbeidsforhold og lønn ofte er dårlig – enkelte ganger ulønnet. For disse er det naturlig å skulle jobbe steinhardt i kanskje ti år før de kan leve et godt liv med god samvittighet over egen innsats.

Vi nordmenn, på den annen side, virker mer privilegerte. Vi forventer både trivsel, få godt betalt og å få viktige arbeidsoppgaver fra dag én på den nye arbeidsplassen.

Etter en vinterferie dedikert til søknadsskriving og fremtidsplanering er jeg fremdeles usikker på hva jeg vil gjøre etter studiet jeg fullfører til sommeren. Likevel er jeg ikke stresset. Uansett om jeg får avslag eller godkjennelse på søknadene jeg nå sender ut, lærer jeg utrolig mye i prosessen. Jeg er sikker på at veien videre vil bli spennende for alle avgangsstudenter, og at vi vil lære mer om oss selv og våre ambisjoner etter hvert skritt vi tar fremover.

Mulighetene er mange, og det løser seg.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *