Albanias lange vei mot Europa

0 kommentarer
 
 

I juni i år ble Albania gitt status som kandidat til EU-medlemskap. Den lange og harde veien dit startet de på 11. desember 1990.

Europa gikk gjennom store endringer i 1989 og 1990. Folket krevde demokrati og kommunistregimene falt som dominobrikker. Selve symbolet for dette er Berlinmurens fall, 9. november 1989. Mindre kjent er det som skjedde i Albania et drøyt år senere.

Studenter krevde endring
Inspirert av hendelsene i Øst-Tyskland, Tsjekkoslovakia og Romania krevde albanere endring. Landet hadde da et av de strengeste regimene i Europa. Etter flere måneder med en svært trykket stemning startet demonstrasjonene for alvor den 8. desember 1990. I sentrum for begivenhetene stod studenter som hadde fått nok av undertrykkelse og isolasjon. De hadde et brennende ønske om å bli en integrert del av Europa.

Etter fire dramatiske dager med protester kom seieren 11. desember. I møte med studentene lovet Ramiz Alia, landets diktator siden 1985, at det skulle bli tillat å danne nye politiske partier. Det tok én dag før opposisjonspartiet Det demokratiske partiet ble stiftet.

Et hardt tiår
31. mars 1991 ble det for første gang på over 45 år holdt et åpent valg i Albania. Alia bli gjenvalgt med 56 prosent av stemmene. Til tross for små skritt i retning mer demokrati, fortsatte Albania å slite. Korrupsjonen var skyhøy og fattigdom utbredt. Tusenvis flyktet til Hellas og Italia.

Tusenvis av albanske flyktninger stuet seg sammen på fergen Vlora, med kurs mot Italia.

Tusenvis av albanske flyktninger stuet seg sammen på fergen Vlora, med kurs mot Italia.

Etter store demonstrasjoner og streiker gikk Alia av, kun et år etter han vant valget. Kort tid senere ble han arrestert og dømt til fengsel for maktmisbruk.

Problemene fortsatte utover 90-tallet. Økonomien var skakkjørt og regjeringen, ledet av Det demokratiske partiet, slo hardt ned på demonstrasjoner fra opposisjonen. Det toppet seg på slutten av tiåret. Frustrasjonene til folket var stor etter at sparepengene deres hadde gått tapt i investeringsfond som drev med pyramidespill. Trykket var så høyt at en flernasjonal styrke ledet av Italia måtte settes inn for å ivareta sikkerheten i landet.

Vondt ble til verre da Serbia startet sine overgrep mot kosovoalbanerne i 1998, noe Albania tok sterk avstand fra. Flykningsstrømmen var så stor at landet måtte be det internasjonale samfunnet om hjelp. For å bistå med sikkerhet og hjelpearbeid ble en NATO-styrke på rundt 10.000 soldater sendt til Albania.

På bedringens vei
Utover 2000-tallet har situasjonen gradvis forbedret seg. I 2009 ble Albania medlem av NATO. Det samme året sendte de også en formell søknad om EU-medlemskap, noe som har vært en prioritet helt siden kommunismen falt tidlig på 90-tallet. Før en søknad i det hele tatt kunne bli vurdert måtte de møte stenge krav om bedring av demokrati og rettssikkerhet. Dette har de jobbet hardt for å få til.

Veien har vært lang, men 23. juni i år kom endelig beskjeden de har håpet på, Albania ble gitt status som kandidat til EU-medlemskap.

Kilde: Store norsk leksikon.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *