Det første året på universitet i England er det normalt å flytte inn i halls; et slags universitetseid internat. Først og fremst vil jeg påpeke at jeg virkelig anbefaler å bo i halls of residence – du blir utrolig lett kjent med folk, og det er som regel ganske rimelig, samt at deilig å komme til et sted hvor alt av regninger er inkludert.
Du kommer så klart til å overleve, men et knippe ting kan være lurt å tenke på før en flytter inn med ukjente briter og andre nasjonaliteter på litt for få kvadratmeter.
– Gjør research på forhånd
Ved mitt universitet, Kingston University, kunne en velge blant et par ulike halls. Her var det mange variasjoner, og en kunne velge en-suite (eget bad), hvor mange en ville dele kjøkken med, osv. Jeg endte opp med å velge eget bad, samt å bo med kun tre andre. Andre halls of residence kunne ha opptil 8-12 på et kjøkken (riktignok et betraktelig større kjøkken). Velg det du tror passer deg, og hør gjerne med tidligere studenter hva deres mening er. Send meg gjerne en mail om du vil ha min ærlige mening!
– Ikke pakk med deg alt du eier
Uten å si et eneste vondt ord om de jeg bodde med, er det én ting jeg har lyst til å påpeke. Når en er én person trenger man virkelig ikke bestikk, tallerkener og kjeler til åtte personer. Sjansene er store for at en fyller opp skapet sitt med dilladall man ikke trenger, og før en aner det starter man å tenke at «jeg har jo så mange tallerkener, jeg lar noen stå ved oppvaskkummen i all evighet». Vær så snill, nei. Du finner i tillegg mye stående i leiligheten. Stryker, strykebrett, støvsuger, brødrister, vannkoker osv. De fleste halls har dette, så slapp helt av. (Egen hårføner er derimot ett hett tips!)
– Legg klaustrofobien til side
Igjen; store forskjeller blant halls! Noen er helt nyrenoverte og har helt klart mer plass enn andre. Men for å ta fra egen erfaring; ja, det er lite. Spesielt om du i tillegg har bad på rommet. Jeg vil anbefale den såkalte «ikea-løsningen». Om du stabler riktig er det veldig mye man får plass til på få kvadratmeter. Det er også viktig å tenke på at du tross alt ikke befinner deg på rommet 24/7. Egentlig er det bare et sted du sover, og fra tid til annen kanskje gjør lekser (da det første året faktisk ikke teller på din final grade, er det mye annet som frister å bruke tiden sin på. Men study hard kids!)
– Ikke ha for høye forventninger
Jeg vet om flere som forventet at de skulle bli bestevenner med sine nye roomies, men det er ingen selvfølge. Mange ble jo det, og jeg vet om flere som flyttet inn i hus med dem de først hadde bodd med i halls. Men jo færre forventninger en har, jo mer gledelig overrasket kan man bli! Jeg kom for eksempel sammen med ei jente fra Mauritius, og på slutten av året ble jeg invitert ned til paradisøya for å bli med på hindu-bryllup. Ufattelig gøy! Poenget er altså at du må være åpen for å havne med hvem som helst, og kanskje også jekke litt ned på egne krav. På den annen side; hvis noen unngår å gjøre pliktene sine, og aldri vasker opp fortjener de selvfølgelig å høre det. Og muligens en ørefik.
– Ikke vær redd for å si ifra
Dette gjelder egne flat mates, men også hvis det er noe feil på rommet. Jeg sov en hel høst med varmen på fullt fordi jeg trodde ovnen på rommet ikke hadde noen bryter. Det viste seg at joda – den hadde bare falt av. Så mye svette for ingenting! Vaktmesteren på stedet er din mann/dame. Utnytt det!
– Senk skuldrene og slapp av
Kanskje får du den beste opplevelsen i livet, kanskje irriterer du deg grønn over rotete roomies, men uansett – det er bare ett år. Det vil gå utrolig fort, så prøv å nyt det som best du kan. Lykke til!
Les mer om dine muligheter som student i Europa.
