Flyktninger, lampedusa

Europa og flyktningene

0 kommentarer
 
 

3. oktober 2013:  En båt fra Libya med flyktninger forliser i middelhavet utenfor den italienske øya Lampedusa. Mer enn 360 mennesker mistet livet, rundt 155 overlever.

Lampedusa-tragediene er en av mange hendelser som har avslørt de skjøre metodene som brukes i behandlingen av flyktninger som kommer til Europa.

Innad i EU spiller FRONTEX (The European Agency for the Management of Operational Co-operation at the External Borders of the Member States of the EU) en nøkkelrolle i alt som har med grensekontroll å gjøre. Men mens transparens i administrasjonsarbeidet er fundamentalt hos EU, kan ikke det samme sies om mange nordafrikanske stater. Libya, for eksempel, har ingen offisielle prosedyrer for behandling av asylsøkere.

Italia på sin side, overveldet av en jevn strøm av flyktninger, fant lite støtte i eksisterende reguleringer, og så seg derfor tvunget til å inngå en separat avtale med Libya om flyktningspørsmål. Deler av denne avtalen er enda ikke gjort kjent, og årlige rapporteres det om fengsling og mishandling i behandlingen av flyktninger. Det som rapporteres er imidlertid bare toppen av et isfjell. Amnesty International har krevd at Italia holdes ansvarlig for ulovlig handlinger og prosedyrer på libysk side, og har hevdet på at den kritikkverdige praksisen oversees av EUs medlemsland.

Jeg mener ikke her å rette pekefingeren mot noe spesielt land eller institusjon. Immigrasjons- og flyktningspørsmål er kompliserte og så vel verdier som praksis er langt fra homogene, hverken innad i Europa, eller utenfor Europas grenser. Spesielt gjelder det i mange ustabile afrikanske land. Det er også viktig å huske at mennesker har ulike grunner for å legge ut på den kompliserte og farefulle ferden mot Europa. Ikke alle er utsatt for like umiddelbare trusler som flyktninger fra Somalia, Palestina eller Syria, men reiser snarere på leting etter ‘en bedre fremtid’ i Europa.

På samme tid bør også europeiske land gis gehør når de peker på at i vanskelige økonomiske tider har begrenset mulighet til å skape rom på arbeidsmarkedet for ikke-europeere. Uten jobb, blir de nyankomne det britene kaller benefit scroungers – snyltere. Den tyske innenriksministeren utviste således stor sjenerøsitet da han gav 77,000 syriske flyktninger oppholdstillatelse i Tyskland.

Samtidig, i Sør-Europa, står land som Spania, Italia, Hellas, Kypros og Malta, ganske alene i møtet med konsekvensene av mangelen på et robust system og klare reguleringer. De behandler problemet slik de finner for godt, noe som stort sett vil si at de transporterer disse slitne systemofrene til andre, enda farligere land, eller sender dem tilbake dit de kom fra, uten å ta hensyn til hva som møter dem der.

I stedet for å endre grensekontrollen, burde EU landene bli enige om en felles praksis for behandling av flyktninger, en praksis som legger opp til fordeling av ansvar medlemslandene i mellom snarere enn å tømme noen få statskasser alene.

Utviklingsland på sin side har også behov for å bli styrket, de trenger opplæring i og bevisstgjøring på hvordan å takle flyktningesaker. De bør i større grad oppfordres til å respektere menneskerettighetene og til å anerkjenne de internasjonale bestemmelser om flyktninger og asylsøkere. Mange land har dessuten svært dårlig rulleblad når det gjelder behandlingen av egen innbyggere, spesielt på menneskerettsområdet. Dette vil ikke endre seg over natten, men man kunne tatt en mer proaktiv tilnærming, og i større grad satset på preventive kampanjer som over tid, ville kunne utgjøre en forskjell. I øyeblikket later det til at politikere stort sett ser etter kortvarige løsninger og forsøker å si de riktige tingene for å blidgjøre velgerne, uten at de virkelig evner å ta fatt i et problem som til syvende og sist vil ramme også deres eget land.

Det er lett å utpeke ‘de skyldige’ i løpet av kveldsnyhetene. Men opprinnelsesland, transittland og mottakerland er alle med på å konstruere et system som, dersom det hadde fungert bedre, kunne redusert antallet dødsofre, og lagt til rette for å verne om flyktninger.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *