Etter nesten fire og et halvt år med kamper og flere titalls millioner drepte og skadde, var første verdenskrig over 11. november 1918. Store deler av Europa lå i ruiner og en hel generasjon unge menn var borte.
Klokken fem om morgenen 11. november 1918 undertegnet de allierte maktene og Tyskland en våpenhvile. Undertegnelsen fant sted i en togvogn i den nordfranske byen Compiègne. Seks timer senere, 11 minutter over 11, opphørte kampene.
Sentralmaktene, som besto av Tyskland og deres allierte, hadde i månedene før avtalen ble signert gått på en rekke store tap. Den tyske militære ledelsen skjønte at det ikke komme til holde særlig mye lenger og ønsket en våpenhvile.
Krigen hadde da vart siden Østerrike-Ungarn erklærte krig mot Serbia 28. juli 1914. Fra da og frem til våpenhvilen ble signert hadde nær 10 millioner mennesker mistet livet som følge av kampene. Over dobbelt så mange var skadet.
Den store ydmykelsen
Den endelige fredsavtalen ble signert i Versailles utenfor Paris 28. juni året etter krigens slutt. Det var en ydmykende affære for Tyskland. Som tapene part ble de ilagt all skyld for krigen.
Tyskerne hadde ikke adgang til fredsforhandlingene og fikk overlevert kravene som ultimatum. De måtte gi fra seg viktige landområder til Frankrike og den gjenopprettede staten Polen. Belgia, Danmark og Tsjekkoslovakia fikk noen mindre områder. Det gikk også hardt utover det tyske militæret, som ikke lenger kunne være mer enn 115.000 mann. Generalstaben ble oppløst, en del typer våpen ble forbudt og allmenn verneplikt ble avviklet.
En umulig krigserstatning
På toppen av dette ble Tyskland dømt til å betale 132 milliarder gullmark for ødeleggelsene de hadde påført de allierte. Tilbakebetalingstiden ble satt til 37 år.
Dette ble for tøft for den allerede skakkjørte tyske økonomien. I 1923 hevdet Frankrike at Tyskland saboterte tilbakebetalingen. De svarte med å sette inn tropper i det viktige industrielle området Ruhr.
For å løse de finansielle problemene trykte den tyske stat penger. Og det gjorde de i stor skala. Det ble trykket så at pengene mistet sin verdi. I november 1923 var en amerikansk dollar verdt to og en halv billioner mark. For prisen du betalte for ett egg det året, kunne du fem år tidligere få 500 milliarder egg.
Da den verdensomspennende økonomiske krisen slo til for fullt tidlig på 30-tallet ble vondt verre. Tysklands finansielle situasjon var da så dårlig at de måtte gi opp de spede forsøkene på å betale tilbake den voldsomme gjelden.
Grobunn for ekstremisme
Den store økonomiske krisen førte til at en rekke banker og bedrifter gikk konkurs og arbeidsledigheten gikk kraftig opp. På tampen av 1932 var rundt 6 millioner tyskere uten jobb. Kombinasjonen høy statsgjeld, masseledighet og traumer etter den ødeleggende krigen gjorde at det tyske folket mistet troen på de etablerte partiene. Dette ga grobunn for ekstreme holdninger og løsninger.
Antisemittismen, som allerede hadde vært et stort problem, vokste. Jødene ble tillagt skylden for problemene Tyskland hadde havnet i. Det tok ikke lang tid før Hitler og hans nazistiske parti NSDAP kom til makten. Drøyt 20 år etter første verdenskrig var avsluttet, var det på ny full krig i Europa.
