Vilnius panorama, Wikipedia Commons

1200 kilometer baltisk landevei

0 kommentarer
 
 

På fire travle dager i september kom vi oss gjennom 1 200 kilometer med baltisk landevei, fra Tallinn på nordspissen av Baltikum til Vilnius nær sydspissen, og tilbake igjen.

Kun et par uker ut i høstsemesteret 2014, få uker etter en sommerferie fylt med reise og moro, var vi en gjeng ved Tallinn University of Technology som kjente reiselysten komme krypende igjen. Vi var 8 stykker som fant ut at vi denne helgen i september skulle vende snuta sørover, og besøke de to andre baltiske hovedstedene.

Selv har jeg tatt denne turen en gang tidligere, men da med buss. Denne gangen leide vi en stor 9 seters Renault som skulle gi oss friheten til ikke å følge rutetidene, og friheten med å kunne stoppe utenom holdeplassene. Med på turen var utenom meg selv, fem tyrkere, en tysker og en nyzealender, en god miks.

Magnus Dyre 1

Reisens fremkomstmiddel

Som student i Tallinn er et besøk til Riga noe som skjer både titt og ofte, da du enkelt kan komme deg ned dit for en hundrelapp og drøye fire timer. Derfor ble vårt stopp i Riga en relativ kort affære, ettersom de fleste i reisefølget hadde siktet stilt inn på Vilnius som reisens hovedmål. I Riga rakk vi i alle fall å ta en liten fest (det var tross alt fredag), og å få oss noen timers søvn, før vi dagen etter igjen begav oss ut på de baltiske landeveiene. Neste stopp: Vilnius.

Med en tidlig start var det beregnet at vi skulle ankomme Vilnius lenge før det ble mørkt, men med mange stopp, ting, steder og attraksjoner som skulle utforskes på veien ned var det blitt kveld da vi begynte å se konturene av byens forsteder. Ettersom det var lørdag hadde festen også startet i baksetet.

Lørdagskvelden gikk med til å smake på god og billig (ja, for Litauen er veldig billig) lokalmat og på å teste ut byens natteliv. Jeg reiste alene første gang jeg besøkte byen, og festet ikke så mye. Det er tross alt ikke like gøy å gå på bar alene. Denne gang derimot prøvde vi ut litt at hvert.

Det inntrykket jeg fikk av Vilnius første gang jeg besøkte byen, og som jeg fikk bekreftet denne gang, er at det er en by med et mye livligere natteliv enn Tallinn. Vilnius har et mye bredere spekter av utesteder, klubber, barer og puber. I det hele er det en mer urban by en den forvokste landsbyen Tallinn. Byen gir en følelse av kontinentale Europa, i sterk kontrast til Tallinn. Men så er Litauen også det baltiske landet som ligger nærmest det sentrale Europa, og lengst unna det kalde og inneslutta nord.

Rådhuset i Vilnius

Rådhuset i Vilnius

Da jeg besøkte byen tidligere i år ble jeg anbefalt å prøve den gratis guidede turen som går daglig i Vilnius’ gamleby, med avreise klokken 12 fra rådhusplassen. På tross av en sen kveld med utforsking av natteliv fikk jeg med meg størsteparten av reisefølge til å bli med på sightseeing. Vi møtte opp på rådhusplassen hvor vi hadde blitt fortalt at vi skulle se etter en person med en gul koffert. Personen med den gule kofferten var en liten smilende dame i midten av tjueårene som helt uhøytidelig satt i gang småpraten med de oppmøtte turistene, før hun introduserte seg selv og hva turen skulle gå ut på. Hun la vekt på at denne turen skulle gå litt utenfor de vanlige turistområdene, og hun nevnte med et glimt i øye at vi skulle sleppe å se alle kirkene i gamlebyen.

Gåturen tok over to timer, men det var såpass mye interessant å se og høre om på veien, at jeg ikke kan si at jeg følte noe til hverken kvelden før eller slitne bein. I løpet av turen ble vi blant annet vist noen få gamle kirker, vi ble vist de gamle jødegettoer, og vi ble tatt med til republikken Užupio, som er en selverklært republikk inne i Vilnius. Mellom stoppene ble vi fortalt forskjellige interessante historier om alt og ingenting. Blant om hvordan borgemesteren i Vilnius hadde kjørt over biler som parkerte i sykkelstiene, med en stridsvogn, som et stunt for å fremme sykling i byen.

Artikkelen forsetter under bildet.

Skiltet ved grensen til Užupio

Skiltet ved grensen til Užupio

Etter å ha fått betalt for den lange gåturen virket det ikke som om guiden var lei oss ennå. Hun kunne tilby én liter gratis øl per fire personer som ville være med henne på lunsj. Vi var ikke vonde å be og fikk med det også anbefalinger fra en lokal litauer om hva som var god lunsj. Vi gikk for potetpannekaker med rømme, akkompagnert av guidens gratis øl som var lokalt brygget. Ikke nok med at denne turen er noe av det beste jeg har vært med på innen guidede turer rundt om i Europa, både faglig og sosialt, men da jeg kom hjem igjen etter endt helg mottok jeg mail fra guiden med linker til videoer og nettsaker om ting hun ble spurt om i løpet av turen. Det er hva jeg kaller service.

Det var en sliten gjeng som satt seg i bilen hjemover til Tallinn mandag morgen, og en enda mer sliten gjeng som kom fram utpå kvelden. Vi hadde fullført våre to hovedsteder på fire dager, noe som ble en travel affære. Jeg har besøkt Vilnius to ganger, og Riga en gang mer, men jeg er fortsatt lysten på å reise tilbake for å se mer av hva disse byene har å tilby.

Selv om det nok er mange som ser på Baltikum som en enhet, og kanskje tenker at har du sett en av hovedstedene så har du sett alle, kan jeg si, som en etter hvert erfaren baltikumfarer, at dette er tre vidt forskjellige destinasjoner, som for øvrig absolutt er å anbefale.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *