Halloween

Irsk Halloween

0 kommentarer
 
 

Så er tiden kommet når familie og venner igjen samles for å injisere litt ekstra galskap i livene deres. Og hvor passer det vel bedre å nyte denne urgamle festen enn i dens keltiske fødeland?

Halloween, eller “Sabhian” (uttales sav-on) på gamlespråket, antas å ha oppstått blant kelterne i Irland og Skottland. Det er nok sant, for det er ingenting man liker bedre i mitt lille samfunn, enn å riste av seg alle spor av moderne skikk og bruk, og kle seg i et kostyme som på et eller annet vis synliggjør kvaliteter som man ellers om året holder godt skjult. (Det finnes alltids de mannfolk som synes det er knallmorsomt å kle seg ut som dame for en kveld. Og det var morsomt det – for fem eller seks år siden. Men det faktum at de har gjort det hvert år siden den gang, får deg til å tro at dette ikke lenger handler om hva som er morsomt, men snarere er et innblikk i hva disse driver med på privaten.)

I disse dager får irene virkelig en påminnelse om hvor nære båndene til de gamle vikingene som en gang slo seg ned på øya, faktisk er. Trangen til å maskere seg og begi seg ut på en mild form for plyndringstokt, er nokså påtakelig. Folk flest forbereder seg nå på å bytte stresskofferter med kosteskaft, og jobbfrakker med heksehatter.

Småbarn får sukkersjokk bare ved tanken på alt godteriet de kommer til å spise, mens de voksne på sin side alt er begynt å ane bakrusen etter alle de gresskar-cocktailene de kommer til å helle i seg i løpet av en natt med fest og galskap. I tillegg finnes det jo alltids dem som dipper løkringer i sjokolade  for slik at de mest plagsomme barn kan få noen “sjokoladeepler” å spise på.

I løpet av selve Halloween-natta, kan det være vanskelig å avgjøre om du er våken eller i drømmeland.  Tenk deg at du dagen etter har time med en terapeut som ikke aner noe om denne eldgamle, førkristne festen. Hvordan ville du overbevist terapeuten om at din mentale helsetilstand er god, når du starter beretningen med å forklare at Draculas kone inviterte deg med på fest i et spøkelseshus? Kan du se for deg ansiktsuttrykket til terapeuten, om du forteller hvordan du fikk en øl av en varulv, mens du snakket med Dracula om hvordan best å fjerne flekker fra en kappe? Og hold utkikk etter forvirret blunking, i det du nevner hvordan Batman, Spiderman, to Michael Jackson og en cowboy stod og skrek inn i mikrofonen ved siden av karaokemaskinen! Når du kommer til den delen hvor alle de små alvene maser etter epler, mens en pølse raste gjennom kjøkkenet, og skremte livet av Askepott, vel, så er det vel trygt å si at en hver terapeut med litt selvrespekt, nok vil ta notis av at ditt tilfelle med fordel kan referes til i undervisningsøyemed på et senere tidspunkt.

Du kan fortsette å bable om hvordan Tornerose ikke sov, men snarere hadde besvimt over jakken til Operafantomet, men terapeuten tilkaller nok nå to stødige sykepleiere, som får på deg en tvangstrøye. Forsett med å fortelle om hvordan Drømmeprinsen lette etter enn kvinne som passet til hans trippel vodka og Red Bull, i det de plasserer deg på sikret avdeling. Om du er heldig, rekker du kanskje å nevne at Frankensteins monster holdt seg noenlunde edru hele kvelden, siden han bare drakk Jagermeister, før sykepleierne dreier om nøkkelen. Neste gang du får sjansen til å snakke om festen, er ved middagstid, men da må du kjempe for å holde hodet klart etter relativt krafitg medisinering, og det er bare så vidt du klarer å si at du bare gikk på festen fordi to spøkelser sa at du burde!

Det må være enda vanskeligere for politifolk som sitter og lytter til politiradioen denne natta. For bør de egentlig rykke ut for å stanse en slåsskamp mellom Chewbacca og Jessica Rabbit, eller etter meldingen om fyll og bråk fra The Jackson Five? Har de den autoriteten som skal til for a gi tilsnakk til dronningen av England, uten å stelle i stand en diplomatisk skandale? Og hvem skal kroppsvisitere transvestitten – en kvinnelig eller en mannlig politi?

På samme tid må Halloween være en spennende tid for ordensmakten. Når det kommer til stykket er jo dette deres sjanse til å leve ut alle sine heltedrømmer: de får muligheten til å kjempe seg gjennom horder av levende gjenferd og monstre for å redde en vakker jomfru. Du må bare bytte ut “vakker” med ”tidligere strafefdømt” og “jomfru” med “gjengangsforbryter”. Man kan nok trygt si at disse våre helter nok håper at vakta er over før de må avhøre nok et vitne som hevder å ha blitt bortført av romvesener.

Det er nærliggende å tro at Halloween med overlegg ble lagt til en tid på året da den åndelige og den fysiske verden kommer sammen. Hele kvelden minner om en scene fra en Tim Burton film, bortsett fra at det ikke finnes noen stuntmenn, og alle må ta regningen dagen etter. Om bare alle hadde sett like bra ut som de gjorde da klokken var halv tre om morgenen..

En liten kjøretur gjennom nabolaget dagen derpå, avslører også hvilke husstander som er mindre populære. Det er nemlig dem som ikke har fått besøk av unger på godterijakt. Av en eller annen grunn har jeg vanskelig for å tro at vedkommende som bor i huset med planker spikret fast foran vinduene, og drittsekk sprayet på døra, er den hyppigste gjesten på nabolagets kakesalg.

Og med det er vi over på mitt neste poeng, den mest mareritt-aktige delen av enhver Halloween, og den delen som at Halloween faktisk er det nærmeste denne verdenen kommer demonenes: Trick or treat..

Jeg vet at det er forferdelig, men selv om jeg bodde i et fyrtårn, hadde jeg slått av alle lys og latt som jeg ikke var hjemme, når Nattens Armé banker på døra. Til helvete med båtene! Alt jeg har lyst til, er å skrape sammen alt godteriet jeg eier, og stappe det i meg, mens skrekkfilmene flimrer forbi på TV-skjermen i bakgrunnen. Ah! For en perfekt Halloween! Alt jeg mangler er noen planker og litt spray-maling.

Halloween er en natt ladd med keltisk arv, en natt hvor folk får smake på både fest og anger, i omtrent like store mengder. Det finnes flotte fester med tilhørende forferdelig bakfyll, søtt godteri og sure kostymer. Men viktigst av alt er den festlige stemningen som preger hele lokalsamfunnet mitt – og at du kan ha det mektig morsomt!


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *