Mat, grønnsaker, gastronomi

I vente på lykken

0 kommentarer
 
 

Jeg sitter i ankomsthallen på Flesland, nettopp ankommet for å gjennomføre mitt siste bidrag til norsk gastronomi før sommerferien er over.

Matfest 2014, bryggen i Bergen førstkommende helg. Også startskuddet for Slow Food Youth Movement Bergen. Første initiativ av denne gruppen i Norge, målet er å stable sammen en gruppe unge, lidenskapelige matentusiaster, å skape en arena for diskusjon blant yngre mennesker i Bergen. Vi tror tiden er moden.

Mat, matmarked, gastronomi

De beste grønnsakene finner man det på lokale markedet. Foto: Yoni Nimrod.

Men, tankene klarer ikke helt å komme seg bort fra at om en uke sitter jeg på flyet tilbake til Bra, Piemonte, Italia. Her studerer jeg til en bachelor i gastronomi, mat- og vinvitenskap.

Når hele livet har handlet om mat, matlaging, restaurantjobbing, etter hvert vin og øl, med overhengende bevissthet om at det du spiser skal være godt, rent og rettferdig, så er det å reise tilbake til lidenskapens land en sann glede. Det kribler allerede i magen etter å se hva som befinner seg på markedet 40 meter utenfor min inngangsdør. Når jeg reiste i juli var sesongen for asparges og jordbær akkurat ferdig, nå melder snart rotfruktene sitt inntog. Og ikke minst tomatene. Du kan jo tro at det å bo i Italia er ensbetydende med solmodne tomater? De er tilgjengelige på supermarkedet fra enten Sicilia eller Almeria (Spania) året rundt, men det er uinteressant.

Når Rosanna setter opp sin bod på markedet og jeg ser hun tar opp en kasse tomater, da er lykken stor. Hun er en liten bonde fra rett utenfor byen. Det er så lokalt som du får det. Hele familien står på markedet tre ganger i uken. Små barn er ute blant grønnsakene hele året, en av årsakene til at hun er forsiktig med sprøytemidler. Og det smaker himmelsk. Her er det små og store tomater, tørre og saftige. Smakfulle og dekorative. Stygge og fine. Er det stygge selges de billigere. Nydelig på et studentbudsjett.

Etter to måneder i Norge begynner jeg å tenke at nå er det nok. Jeg savner å prate med produsentene av det jeg spiser. Jeg savner å vite at det jeg spiser er laget av mennesker med en lidenskap for det de gjør, være seg tomatdyrking eller slakting av Piemontese (lokal storferase). Jeg savner å sykle til nabobyen å kjøpe råmelk av en automat på torget. Og drikke dette mens jeg leser FAO sin rapport om hvor farlig det kan være. Det er ikke farlig.

Et lite håp er allikevel synlig. Mediene skriver at restaurantmarkedet i Oslo blir stadig mer grønt. Fokuset på lokale, økologiske og gode råvarer er økende. Blant restauranter for et par år siden, blant konsumentene starter det for alvor nå. Det viktige spørsmålet er da; er dette en trend, på linje med tapasfeberen, taco-hysteriet, sushibølgen og American pizza? Eller forstår mennesker at det å spise riktig, med tanke på både helse og jordkloden trumfer alt og trenden blir morgendagens standard?


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *