Forandring, emigrasjon og wienerbrød

1 kommentar
 
 

Jeg tror det er viktig å forandre seg, å endre seg for endringens iboende utviklende egenskaper. Min forandring begynte som en ide og en tilfeldighet.

Jeg fikk det for meg at jeg skulle søke opptak til masterprogrammet i klassisk korledelse ved Det Jyske Musikkonservatorium i Århus. Tilfeldigvis var søknadsfristen ikke gått ut da jeg søkte.

En musiker lever med forandring hver eneste dag på øvingsrommet. Vi streber etter å forandre eget spill til musikk, og kalde intellektuelle noter til følelsesladet lyd. Likevel er noen forandringer større enn andre. Da jeg satt på flyet hjem fra opptaksprøve på musikkonservatoriet forstod jeg at jeg hadde gjort det bra, og ante muligheten for en studieplass, men forandringen stod ikke klart for meg før jeg og min samboer tok farvel med hverandre ved sikkerhetskontrollen på Gardermoen. Jeg er ikke lenger bosatt i Oslo – Norges deiligste by med Nordmarka, t-banen, Grünerløkka, jobben min og ikke minst kjæresten min – jeg bor i Danmark. Flight DY998 til Billund lufthavn 14. september 2014 var min personlige emigrasjon. Det stod helt klart for meg mens jeg spente fast sikkerhetsbeltet og forsøkte å være så smal som Norwegian mener jeg burde være.

En emigrant er definert i Store Norske Leksikon som en «utvandrer» eller en «flyktning til et fremmed folk.» Jeg tror undertegnede hører med til førstnevnte definisjon når flukten kun tar meg til Danmark, men tross emigrasjonens beskjedne omfang føler jeg et slags bånd til tidligere emigranter. Min familie er fra vestlandet, nærmere bestemt Nordfjord, og fostret i hine og hårde dager mange emigranter. Gjennom den bedagelige flyduren til Norwegians Boeing-maskin tillot jeg meg å føle på et sus av utfartstrang som kanskje også mine amerikafarende slektninger følte på da de forlot lille Nordfjord til fordel for det ukjente Amerika.

Jeg hadde vært noen turer til Århus allerede, skaffet meg et sted å bo og sjekket ut forholdene på konservatoriet, men disse turene var jo begrensede svippturer akkurat lange nok til å pådra meg taxfreekvote og kjøre på veier med fartsgrenser Bård Hoksrud drømmer om når han legger seg til å sove om kvelden. Det var først når DY998 en god stund etter oppsatt ankomsttid fant rullebanen på Billund lufthavn, at jeg forstod at forandringen var skjedd – jeg var blitt internasjonal student, fått dansk midlertidig personnummer og en uforklarlig trang til wienerbrød.

Etter en litt kronglete, men komfortabel reise fra Billund til Århus, og videre til Risskov der jeg bor, fant jeg i postkassa mi et brev fra den danske staten. Jeg må innrømme at et offisielt brev fra en fremmed stat umiddelbart satte en liten støkk i meg, men det forsvant fort da jeg kom på at denne fremmede staten var Danmark. I brevet sto det nemlig noe sånt som at «nå, som du er ankommet Danmark og fått CPR-nummer (personnummer) kan du forvente å få penger fra staten». Med dette som bakgrunn ville de gjerne ha mitt danske kontonummer. Selv om det er hyggelig at de tilsynelatende med den største selvfølgelighet vil gi meg en økonomisk håndsrekning, må jeg innrømme at jeg ennå ikke har tenkt på at jeg må ha et dansk kontonummer. Kanskje det er på tide å forandre det også?


1 kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *