Skottlands uavhengighet, valg, skottland

Et selvstendig Skottland?

3 kommentarer
 
 

Når flyet lander på Edinburgh flyplass for et nytt år på University of St Andrews er spenningen rundt valget om Skottlands selvstendighet til å ta og kjenne på. “Yes Scotland” flagg og “Better Together” bannere, samt en masse flyers med patriotiske slagord på, er umulige å unngå i det jeg spaserer nedover brosteinsgatene i den lille byen St Andrews på østkysten av Skottland.

I det jeg passerer en lyktestolpe tildekket av klistremerker med det blå og hvite skotske flagget på, lurer jeg på om det virkelig kan bli slik at jeg startet mine studier i unionen Storbritannia i 2011, men fullfører studiene i et selvstendig Skottland i 2015. Med kun knapt en uke igjen før folket krysser av sitt endelige ja eller nei, koker atmosfæren blant både skotter, internasjonale, turister, elever og lærere. Alle engasjerer seg.

Aldri før har meningsmålingene vært så jevne som de er nå. Med ja-sidens 51 % mot nei-sidens 49 %, ser det altså ut til at Skottland vil gå ut av unionen med England, Nord-Irland og Wales. Hver eneste stemme kan være avgjørende for resultatet. Ettersom jeg er halvt svensk, og dermed også svensk statsborger og medlem i EU, har jeg rett til å stemme – noe den skotske taxisjåføren som kjørte oss fra flyplassen og hjem syntes var absurd. Og det kan jeg forstå. Mens Skotter som han selv står på og kjemper for deres lidenskap og ønske om et selvstendig Skottland, kan alle EU-borgere, Commonwealth-medlemmer og Briter stemme så lenge de har adresse i Skottland.

De fleste internasjonale studentene med stemmerett som jeg har snakket med vil stemme nei. Universitetet har 2332 internasjonale studenter som antageligvis vil flytte hjem eller i alle fall ut av Skottland, etter sine fire år med studier. Er det rettferdig at 2332 ikke-skotter skal få lov til å være med på å avgjøre noe som ikke vil angå dem om et par år? Og dette er kun fra mitt universitet. I hovedstaden Edinburgh er det kanskje fem ganger så mange.

En god venn av meg, født og oppvokst i Glasgow, oppmuntrer alle rundt seg til å stemme nei til selvstendighet. Han mener at økonomien ikke er levedyktig, og at en aldrende befolkning vil bety at offentlige sektorkostnader vil stige kraftig i forhold til landets BNP.

Dessuten er ikke den engelske banken forpliktet til å la Skottland beholde det Britiske Pund som sin valuta, og ja-siden har ingen plan B om England skulle nekte dem dette.

To argumenter som  ja-skottene bruker flittig er det faktum at de har olje og whisky, noe som vil sikre en stabil økonomi i flere tiår fremover. I følge min patriotiske taxisjåfør tjener skottland ti milliarder pund (ca. hundre milliarder norske kroner) i året bare på å selge og eksportere whisky.

Jeg kunne listet flere sider med argumenter for og imot, men når jeg tar et steg tilbake og ser på helheten av dette valget, innser jeg hvor viktig og enestående det faktisk er. Om skottland går ut av unionen, vil det ha en lang og komplisert vei foran seg. På en måte virker det som om de har en ”stem nå, så finner vi ut av problemene senere”-innstilling. Men på den annen side så virker det som om taxisjåføren har rett i en ting; de som stemmer nei gjør det kun grunnet redselen for hva som kan skje. De stemmer nei ut av frykt. Dessuten har andre små land som Norge, Danmark, New Zealand og Belgia klart det. Hvorfor skulle ikke et selvstendig Skottland klare det?


3 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *