Skuddene som endret verden

To pistolskudd i Sarajevo en solskinnsmorgen for 100 år siden var starten på en rekke hendelser som har formet den verden vi lever i i dag. Mannen som avfyrte skuddene var en 19 år gammel bosnisk serber.

Søndag 28. juni 1914 var Franz Ferdinand, tornearving og erkehertug Østerrike-Ungarn, i Sarajevo sammen med sin kone Sophie. Formålet med turen var å inspisere de militære styrkene i Bosnia, som hadde vært en del av Østerrike-Ungarn siden 1908, noe som upopulært blant mange bosniere og hos deres naboer i Serbia.

På denne tiden var Europa preget av sterke spenninger mellom stormaktene. To militærallianser hadde blitt dannet: På den en siden var Trippelalliansen, med Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia. På den andre siden var det en allianse mellom Frankrike og Russland, som Storbritannia senere ble en del av. Serbia hadde nære bånd til Russland, som fungerte som deres beskytter.

Motivert av slavisk nasjonalisme og motstand mot det østerriksk-ungarske styret planla en gruppe på seks unge bosniske serbere et attentat mot den østerrikske-ungarske erkehertugen. Den serbiske terrororganisasjonen Den svarte hånd, med nær tilknytning til militæret i landet, støttet de unge mennene med våpen og trening.

Da følge med de kongelige nådde Sarajevos solfylte gater ble de tatt i mot av store, begeistrede folkemengder. Blant de fremmøtte var også gruppen med de unge terroristene. De hadde stelt seg opp ulike steder i byen, utstyrt med bomber og håndvåpen.

Første attentatforsøk ble utført av Nedeljko Čabrinovićs.  Da han fikk øye på bilene armerte han en bombe og kastet den mot Franz og Sophie. Forsøket var mislykket, og de to kongelige kom seg unna angrepet. Bomben eksploderte under en av de andre bilene, der to av passasjerene ble hardt skadet.

På tross av det mislykkede attentatforsøket valgte følge å fortsette dagen med overraskende lavt vakthold. Noen endringer i planene ble det, og de bestemte seg for å besøke de to som hadde blitt skadet i bombeangrepet.

På veien til sykehuset kjørte sjåføren til Franz og Sophie feil. Da han innså feilen forsøkte han å rygge unna, men det var for sent. En av terroristene hadde allerede hevet pistolen og fikk på klosshold avfyrt to skudd. Sophie og Franz ble truffet, og etter kort tid var begge omkommet.

Mannen som løsnet de dødelige skuddene var 19 år gamle Gavrilo Princip. Han var født og oppvokst i Bosnia, men av serbisk opprinnelse. Princips motivasjon var at han ønsket et samlet Jugoslavia. For å oppnå dette måtte Bosnia ut av Østerrike-Ungarn.

Etter skuddene var avfyrt ble Princip straks omringet og banket opp, før han ble anholdt av politiet. Han ble dømt til 20 år i fengsel, men døde av tuberkulose etter bare fire år.

Østerrike-Ungarn la skylden for attentatet på Serbia, og så det som en mulighet til å en gang for alle ta et oppgjør med serbisk nasjonalisme.

Den 23. juli ble Serbia stilt et ultimatum. Det ble krevd en offentlig serbisk fordømmelse av den «farlige propagandaen» som hadde blitt rettet mot Østerrike-Ungarn. Serbia ville ikke akseptere ultimatumet uten visse betingelser, noe ikke Østerrike-Ungarn kunne gå med på.

28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn, som hadde Tysklands støtte, krig mot Serbia. Dette ble startskuddet for første verdenskrig, en krig som varte frem til 11. november 1918. Krigen var ødeleggende for hele det europeiske kontinentet. Nesten en hel generasjon av unge menn gikk tapt og store sosiale og økonomiske problemer preget årene som fulgte.

Det førte også til at streke nasjonalistiske bevegelser fikk grobunn. Antisemittismen, som allerede hadde vært et stort problem, vokste. Totalitære regimer kom til makten i flere land, og bare drøyt 20 år etter førsteverdenskrig var avsluttet var det på ny full krig i Europa.