Vær velsignet, tredje mai!

0 kommentarer
 
 

Både Polen og Norge feirer sine nasjonaldager til minne om sine første grunnlover i løpet av samme måned. Den polske grunnloven, vedtatt den 3. mai 1791, var Europas første og verdens andre moderne, kodifiserte grunnlov. Det var bare Amerikanerne som klarte å vedta sin grunnlov tidligere.

Grunnloven av 3. mai ble skapt under en av de vanskeligste periodene i Polens historie. De som styrte landet skjønte at det var umulig å befri Polen fra utenlandske innflytelser uten å endre det politiske systemet. Da Polen ble delt for første gang i 1772 hadde det innenrikspolitiske styresettet ført til kaos i mange år allerede. Under delingen mistet Polen cirka en tredjedel av sitt territorium og befolkning. Det var klart at noe måtte gjøres, men forandringer og reformer var ikke effektive nok. Behovet for å endre all statlig struktur ble mer og mer presserende.

Utarbeidet i hemmelighet
I 1788 ble adelen, den eneste sosiale gruppen med politiske rettigheter, innkalt for et parlamentarisk møte for å diskutere og vedta nye lover. Dette møtet ble kalt Den Store Sejm (Tinget). Debattene tok lang tid, og de ​​motstridende fraksjoner var ikke villig til å inngå kompromisser. Derfor ble forslaget til en grunnlov utarbeidet i hemmelighet, for senere å bli presentert og vedtatt mens noen av motstanderne ikke var til stede på tinget.

769px-Polish-Lithuanian_Commonwealth_1773-1789

Slik så Polen ut etter den første delingen i 1772. Foto: Wikipedia

Denne måten å vedta Grunnloven på kan virke kontroversiell, men reglene i den var et skritt fremover mot å forme den politiske virkeligheten i Polen som et konstitusjonelt monarki.

Introduserte nye prinsipper
Grunnloven ble inspirert av opplysningsfilosofi, og introduserte maktfordelingsprinsippet og en viss grad av religionsfrihet. For første gang i historien ble bøndene nevnt som en del av nasjonen sammen med adelen og borgerskapet, men rettighetene til de tre sosiale klassene var fortsatt ikke like.

Grunnloven regulerte også prosedyren for å skape nye lover. En av de viktigste forandringer var å avskaffe prinsippet kjent som liberum veto, som betydde at hver eneste stortingsrepresentant alene kunne forhindre en ny lov fra ikrafttredelse. Det er lett å forestille seg at dette prinsippet ble misbrukt mange ganger.

Varte bare halvannet år
Mange trodde at Grunnloven skulle åpne et nytt, lysere kapittel i den polske historien. Dessverre, noen av dokumentets motstandere ville gjenopprette det tidligere politiske systemet, og ba Russland om en militær intervensjon. Krigen begynte i 1792 og Polen ble beseiret etter et par måneder. Grunnloven ble avskaffet bare halvannet år etter den ble vedtatt, og Polen ble rammet av sin andre og tredje deling.

Grunnlovens påvirkning på den polske staten var ikke langvarig, men loven forble et symbol for det polske håp om selvstendighet, og var svært viktig i prosessen med å bygge nasjonen. Denne verdien ble anerkjent rett etter vedtakelsen av Grunnloven. Den tredje mai ble erklært Polens Nasjonaldag allerede i 1791. Under senere delinger ble det forbudt å feire dagen, men den ble gjenopprettet i 1919, og igjen etter kommunismens fall i 1990.

Nå er det vanlig å markere Grunnlovsdagen med militære parader, konserter og en offisiell messe i den katolske kirken. Grunnlovsdagen faller kort tid etter Arbeidernes Dag, og folk flest prøver å kombinere dem til en lengre ferie og reise. De nyter det vakre mai-været med den patriotiske betydningen av dagen i deres sinn.

 


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *