Martin, Slovakia

0 kommentarer
 
 

Politisk sett tilhører Slovakia Øst-Europa, rent geografisk er Martin bare noen kilometer unna Europas midtpunkt.

Martin er en by nord i Slovakia med ca. 61.000 innbyggere og er regnet som Slovakias kulturhovedstad. I den relativt lille byen finner man viktige institusjoner som det Slovakiske nasjonalbiblioteket, nasjonalmuseet, landets nasjonale kirkegård og ”Slovenska matica”. Matica-konseptet er en frivillighetsbasert forening man finner i flere slaviske land og kan oversettes til ”materie”, og er en kulturhistorisk viktig institusjon for slovakisk vitenskap, biblioteker og museer.

Jeg ønsker ikke kopiere Wikipedia ytterligere, men vil heller dele noen av mine erfaringer som norsk student i en liten by i Slovakia.

Studentmiljøet i Martin er lite sammenlignet med andre steder. Jessenius Medisinske Fakultet i Martin, hvor jeg studerer, hører til Comenius Universitetet som ligger i Bratislava, og er byens eneste fakultet. Studentmassen er på omkring 1300 studenter, hvorav 800 slovakiske og 500 internasjonale studenter er fordelt på 12 klasser, seks slovakiske og seks internasjonale.

Studiet er todelt hvor man de første årene har prekliniske basale fag før man etter hvert starter med kliniske fag og pasienter på sykehuset. På universitetet og sykehuset er vi inndelt i grupper på åtte stykk, som gir godt læringsmiljø og tette bånd mellom studentene innenfor de respektive gruppene.

I løpet av den første perioden som student i byen merket jeg fort at man ikke kom langt med engelsk språk. Byen er delvis skjermet for utelandsturister på grunn av beliggenheten, og man skal heller ikke glemme at russisk ble undervist som andrespråk i slovakisk grunnskole frem til 1989. I regi av universitetet undervises de utenlandske studentene i slovakisk språk de to første årene av studiet, noe som gir en grunnleggende forståelse, først og fremst av slovakisk medisinsk fagterminologi, men skal du lære noe utover dette, er man mer eller mindre på egne bein.

Etter fem år i Martin og Slovakia føler jeg meg veldig privilegert som har fått muligheten til å studere utenlands. Først etter fem år kan jeg med hånden på hjertet si at jeg kan språket, noe som igjen har gitt meg grunnlaget for å forstå og komme på innsiden av den slovakiske kulturen. Tidligere har det vært vanskelig å sette fingeren på hva som er den store forskjellen mellom slovaker og nordmenn, men etter hvert som jeg har blitt integrert blant slovaker, synes jeg ikke det er så vanskelig lenger.

Familie og religion er viktig for mange slovaker. Verdt å nevne er at over 60 prosent er katolikker og mange av de er sterkt troende. Det som har gledet meg mest er den store gjestfriheten, noe som går igjen hos flertallet jeg har blitt kjent med av slovaker. Man har ikke nødvendigvis de samme ressursene som vi har i Norge, men det lille man har, det skal deles på. Rausheten jeg har opplevd her er helt klart noe vil ta med meg hjem igjen.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *