23. oktober 2014 ble EUs stats- og regjeringsledere enig om nye klima- og energimål, som skal nås innen 2030. Disse målene er EUs utgangspunkt for forhandlingene under FNs store klimakonferanse som avholdes i Paris i november i år. Her håper man å komme til en global avtale som sikrer at man når togradersmålet for global oppvarming.
Målene EU har satt seg frem mot 2030 kan deles inn i tre hovedpunkter:
Det første målet er et kutt i utslipp av klimagasser på minst 40 prosent sammenlignet med nivået i 1990. Dette målet er bindende, og alle EU-medlemslandene må ta sin del, i henhold til en intern fordelingsnøkkel.
Det andre målet er en økning i andelen fornybarenergi på minst 27 prosent. Dette er bindende på EU-nivå, som vil si at enkelte land kan være lavere så lenge den samlede andelen i hele EU er på 27 prosent.
Det tredje målet er å øke energieffektiviteten med minst 27 prosent. Dette målet er skal revideres i 2020. Det vil da være aktuelt å øke det til 30 prosent, som var Kommisjonenes opprinnelige forslag.
Et viktig moment med de tre målene er at de skal gjennomføres i EU, og ikke ved å kjøpe klimakvoter i utviklingsland. Det er derfor ikke mulig å «kjøpe seg fri» fra sine forpliktelser.
Med dette har EU verdens mest ambisiøse klimapolitikk, og vil være en viktig drivkraft for å få på plass en bindende avtale i Paris.
På tross av å ikke være EU-medlem har Norge valgt å slutte seg til disse målene. Dette ble tatt svært godt imot av miljøorganisasjonen Bellona, som mente dette markerer en viktig endring i norsk klimapolitikk.
På Europakommisjonens nettsider kan du lese mer om EUs klima- og energimål for 2030. Her kan du lese regjeringenes pressemelding.
