EU består av en rekke institusjoner som alle har ulike oppgaver. Institusjonenes rollefordeling har endret seg mange ganger gjennom tiden. De fleste institusjonene har sitt hovedsete i Brussel i Belgia, som blir kalt for EUs hovedstad.
Ved å klikke på lenkene nedenfor kan du lese om de forskjellige institusjonene.
Europakommisjonen, eller bare kommisjonen, har hovedsete i Brussel. Hvert EU-medlemsland har én kommissær hver, med ansvar for hvert sitt politikkområde. Det vil si at det til sammen er 27 kommissærer. Kommissærene har mange av de samme oppgavene som statsrådene har i Norge. Regjeringene i hvert medlemsland bestemmer hvem som skal være deres representant i kommisjonen. Kommisjonen er EUs «regjering». Den har enerett til å foreslå ny EU-lovgivning. Som oftest trenger kommisjonen simpelt flertall for å ta en beslutning, men så langt det er mulig ønskes det enstemmighet. Kommisjonen har også ansvar for å passe på at medlemslandene følger de regler man har blitt enig om i fellesskap. Dersom den mener et land bryter EU-reglene, kan den reise sak og prøve den for EU-domstolen. Det er Kommisjonspresidenten som leder kommisjonen. 1. desember 2019 tok tyske Ursula von der Leyen over som president etter Jean-Claude Juncker fra Luxembourg, som hadde hatt jobben siden oktober 2014. Den nye Europakommisjonen består av 12 kvinner og 15 menn. Trykk på lenken for å besøke den offisielle hjemmesiden til kommisjonen. Europaparlamentet er EUs folkevalgte organ. EUs innbyggere velger hvert femte år 751 representanter til parlamentet. Forrige valg ble holdt i mai 2019. Parlamentet har fått styrket sin rolle de siste årene, blant annet ved å ta større del i lovgivningen og ved at de kan utnevne Kommisjonspresidenten. Dette er noen av grunnene til at EU kan sies å ha blitt mer demokratisk. Parlamentet utgjør sammen med Ministerrådet den lovgivende makten i EU. For at en ny EU-lov kan bli vedtatt må derfor loven godkjennes av begge institusjonene. Ved noen anledninger kan det gå flere runder før de blir enige om en ny lov, men dette skjer nokså sjeldent. EUs budsjett blir også vedtatt av parlamentet og Rådet. Europaparlamentet er lokalisert i hele tre byer. Brussel er sete for det daglige arbeid, mens plenumssesjonene avholdes i parlamentet i Strasbourg 12 ganger i året. Referatene oversettes til EUs 24 offisielle språk. Dette arbeidet gjøres i Luxembourg. Alle møter i Europaparlamentet er åpne og offentlige. Mye sendes også over nett-tv på EuroparlTV. Mer informasjon finner du på Europaparlamentets nettsider og EuroparlTV. Det europeiske råd består av stats- og regjeringsledere fra EUs 27 medlemsland. De møtes minst to ganger i halvåret, og ellers ved behov. Disse møtene blir også kalt EUs toppmøter. På møtene diskuteres EUs viktigste politiske saker og EUs strategier og handlingsplaner blir vedtatt. De har også siste ord i avgjørelser om nye medlemsland. Toppmøtene ledes av Det europeiske råds president. Fra desember 2019 er belgieren Charles Michel rådets president. Han tok over for polske Donald Tusk, som hadde sittet siden desember 2014. Presidenten velges for 2,5 år av gangen, med mulighet for gjenvalg én gang. Rådet for Den europeiske union kalles ofte for ”Ministerrådet” eller bare “Rådet”. Her møter EU-landenes statsråder etter politisk saksfelt. I spørsmål om fiskeripolitikk møter EU-landenes fiskeriministere, i landbruksspørsmål landbruksministrene og så videre. De ulike ministerrådene samles ved behov og møtes derfor oftere enn topplederne. Ministerrådet vedtar lover sammen med Europaparlamentet. Det roterende formannskapet Ministerrådets møter forberedes og ledes av et formannskap. Formannskapet går på rundgang, og hvert land sitter i seks måneder avgangen. Medlemslandet som har formannskapet setter agendaen for møtene og kan bestemme hvilke saker som skal prioriteres. Trykk på lenken for å besøke den offisielle hjemmesiden til Rådet. Domstolen som holder til i Luxembourg har som sin viktigste oppgave å dømme i saker som faller inn under EU-retten. Domstolen skal sikre at EUs medlemsland følger den lovgivningen man i fellesskap har blitt enige om. Den skal også sørge for at EUs lover blir fulgt og tolket likt i alle medlemslandene. I EU-domstolen kan både medlemsland, EU-institusjoner, bedrifter, organisasjoner og vanlige EU-borgere være parter. Domstolen består av 28 dommere, en fra hvert medlemsland i EU. De blir utnevnt av regjeringen i medlemslandet, og sitter i seks år av gangen. Dommerne er uavhengige og skal ikke ta hensyn til interesser fra det landet de representerer. I tillegg består EU-domstolen av åtte generaladvokater som kommer med upartiske forslag til avgjørelse i rettssaker. Dommeren er ikke forpliktet å følge generaladvokatens råd. Mer informasjon finner du på EU-domstolens hjemmesider. Den europeiske sentralbanken (ESB) ble opprettet 1. juni 1998 og har hovedsete i den tyske byen Frankfurt. ESB samarbeider med de 17 eurolandenes nasjonale sentralbanker. ESB er en uavhengig institusjon i EU, og kan ikke motta instrukser fra verken EUs institusjoner eller EUs medlemsland. Én av de viktigste oppgavene til ESB er å fastsette en felles rente for de 19 eurolandene. Det er et viktig virkemiddel for å sikre prisstabilitet for hele euroområdet. Det betyr at sentralbanken skal ha kontroll på prisutviklingen. ESB bestemmer også hvor mye penger som skal trykkes opp, men trykker ikke sedler selv. Produksjonen skjer i medlemslandene, og sedlene og myntene varierer litt fra land til land når det kommer til design. Styret i ESB består av alle sjefene for de nasjonale sentralbankene i euroland, pluss ytterligere seks medlemmer. Hvert medlem har én stemme hver. Totalt har styret 25 medlemmer som kan stemme. Vedtak blir fattet med simpelt flertall. Mer informasjon finner du på Den europeiske sentralbankens hjemmesider.
