EU har satt seg som mål at 32 prosent av energiforbruket skal være fornybar energi innen 2030. Mer bruk av miljøvennlige energikilder betyr mindre bruk av fossile kilder. Det er bruk av energi fra fossile kilder som bidrar til de største klimautslippene. EUs medlemsland må levere klima- og energiplaner som viser at de når målene sine.
Selv om EU har gjort store framskritt på klimaområdet kommer fortsatt mye av medlemslandenes energiforbruk fra fossile kilder som olje, naturgass og kull. Dette bidrar til store CO2-utslipp.
EUs plan om en European Green Deal innebærer at klimagassutslippene i 2050 skal være netto null. Dette betyr at man må bygge ut masse fornybar energi de neste tiårene.
Tre sektorer berøres spesielt av kravet om økt bruk av fornybar energi: Kraft, oppvarming og kjøling, samt transport.
EUs fjerde energimarkedspakke, som ble vedtatt av medlemslandene i 2015, inneholder krav til både fornybarandel, energieffektivisering og styringsmekanismer som skal sikre at unionen når målene.
Sol, vind, bølger og jordvarme
Det finnes mange kilder som kan produsere fornybar energi, deriblant landbasert vindkraft, offshore vindkraft, solvarme, solceller, bølgekraft, tidevann, vannkraft, geotermisk energi (jordvarme), bioavfall, biogass og fast biomasse.
Et eksempel er bruken av biomasse (tre), biogass og avfall i blant annet kraftproduksjon, hvor damp som dannes i elektrisitetsproduksjon ikke går til spille, men kan brukes i for eksempel oppvarmingssystemer. Det vil også bli økt bruk av biomasse for oppvarming av bygninger.
Det er forventet at bruk av jordvarme (geotermisk varme) vil øke, blant annet til oppvarming av boliger. Bruk av solenergi ventes også å øke. Den største økningen i elektrisitetsproduksjon ventes å komme fra vindkraft.
Norge er med i EUs indre energimarked gjennom EØS-avtalen. Du finner mer informasjon om dette på regjeringens nettsider.
