Arbeidsliv

For de fleste i Norge er en trygg og god jobb en selvfølge. Man kjenner sjefen godt og har et fint forhold til sine kollegaer. Kanskje har man jobbet på det samme stedet i over 20 år. Men hvilke rettigheter har man egentlig som arbeidstaker? Kan man for eksempel miste jobben på bakgrunn av kjønn, alder eller nasjonalitet? Og er det slik at man har disse rettighetene også om man jobber i et annet land?

I EUs indre marked, som Norge er en del av gjennom EØS-avtalen, er det fri bevegelse for arbeidere. Vi kan derfor si at det er et felles arbeidsmarked. Det betyr at du og jeg kan jobbe hvor vi vil i hele EØS-området, samtidig som arbeidere fra andre land kan komme til Norge for å jobbe her. Dette er én av EUs fire friheter.

Jobber du i et annet land er du sikret den samme tilgangen på sosiale tjenester som de som er fra det landet.

Her kan du lese mer om rettigheten man har som arbeider i et annet EU/EØS-land.

EU har også et omfattende regelverk for å sikre gode arbeidsforhold. Det gjelder om man arbeider heltid, i prosjekt, for staten eller i en bedrift. Arbeidere skal være sikret tilgang til informasjon og konsultasjon ved blant annet masseoppsigelser og overføringer av selskaper.

Arbeidstakere i EU er også beskyttet mot diskriminering. Det vil si at de ikke kan bli forskjellsbehandlet på bakgrunn av kjønn, alder, nasjonalitet eller religion, for å nevne noen eksempler.

Samlet sett sikrer dette at EUs nesten 230 millioner arbeidstakere er godt beskyttet, uavhengig av land og bransje. Rettighetene er tydelige og mulighetene er mange.

En utfordring ved det felles arbeidsmarkedet er når utenlandske arbeidere får dårligere vilkår enn arbeiderne som kommer fra landet de oppholder seg i – såkalt sosial dumping. EU har de siste årene økt arbeidet mot sosial dumping gjennom å styrke rettighetene til utenlandske arbeidere, ved blant annet å sikre at likt arbeid skal gi lik lønn, uansett om det er utenlandske eller lokale arbeidere som gjør jobben.

En viktig presisering er at EUs regler innenfor dette område er minimumsregler. Norge og andre land står dermed fritt til å gi arbeidere enda bedre beskyttelse gjennom et strengere regulert arbeidsmarked enn EUs regler legger opp til. På tross av det kommer det frem i Europautredningens kapittel 16.1 at EU-reglene ofte er mer omfattende enn de norske reglene.

Den nye Europakommisjonen fra desember 2019 som ledes av Ursula von der Leyen har gjort «en økonomi som fungerer for folk» til én av sine prioriterte saker. Prioriteringen tar sikte på å få bukt med fattigdom, minke økonomisk ulikhet og å sikre fortsatt økonomisk vekst. I prioriteringen pekes det blant annet på tiltak som å bedre rammene for små- og mellomstore bedrifter og å fullføre utviklingen av EUs kapitalmarkedsunion.

På Regjeringens nettsider finner du mer informasjon om Norges samarbeid med EU på arbeids- og sosialområdet.