Krakow, Flick CC Nico Trinkhaus lite

Utenlandsmetamorphose

0 kommentarer
 
 

Å bo i Kraków er et privilegium. Til tross for at Polen er et land hvor både språket, religionen og kulturen er veldig annerledes fra alt som er hjemme, har jeg endelig funnet plassen min her.

Kraków er så mangt, og jeg har oppdaget både positive og negative sider ved denne byen, men jeg har også funnet grunnen til at jeg ønsket å studere her i utgangspunktet.

Kraków er virkelig en kulturmetropol, en slags tenketank hvor ideer og tanker får flyte fritt. Hvor politisk korrekthet blir fnyst av, og mennesker har mer lyst til å oppleve verden enn å se den gjennom en skjerm.

I går tok jeg med noen venninner på en barrunde i sentrum. Selv om det er en helt vanlig tirsdag er barene stappfulle av mennesker fra hele verden, som studerer eller jobber her, eller som er på gjennomreise. Det er alltid god stemning og folk er åpne og vil prate.

Som den menneskeelskeren jeg er, finner jeg det uhyrlig spennende å møte nye mennesker, bli kjent med dem, diskutere og le masse, selv om det bare er for en kveld. For til tross for at vi ofte legger hverandre til på facebook og «definitivt må møtes igjen», så skjer det aldri.

Kanskje er det fordi magien som oppstår i en sliten polsk vodkabar, klokka ett en tirsdagsnatt, ikke er så lett å gjenskape. Da blir det liksom en forventning om at det må være koselig å treffes neste gang vi ses, man må ha noe å snakke om, og noe til felles. Når man derimot møtes helt tilfeldig er det ingen forventninger, bare et ønske om å ha det gøy med vennene sine, og kanskje få et par nye.

I går for eksempel, møtte vi en gjeng med polske filosofistudenter, og det var så interessant å prate med dem. Høre hva slags betraktninger de gjør seg om Polen, landets rolle i Europa, om generasjonsforskjellene og om landets utvikling generelt.

Selv om jeg liker å tenke på meg selv som en åpen person har jeg likevel en hel haug med fordommer, og jeg møter stadig meg selv i døren.

Det som er bra er at jeg hele tiden kan moderere meg og endre mening. Det å flytte til utlandet er rett og slett en måte å utfordre de synene man har. Jeg savner Norge, men jeg ville aldri vært foruten de erfaringene jeg får ved å bo i utlandet. Som nordmann er det ikke sjeldent jeg får høre hvor heldig jeg er som er fra Norge, og når alle er så positive til nettopp lille Norge er det fort gjort å bli litt høy på seg selv og eget land.

Men etter over to år i Polen har jeg også forstått at det er ikke alt vi gjør som er rett. At «den norske måten» overhodet ikke er den eneste, og at også vi har mye å lære av andre land. Det er viktige tanker å ha i bakhodet.

Nå skal jeg avslutte med et sitat, som jeg i utgangspunktet syns er ganske kleint, men jeg så det på en post-it her om dagen og syns det passet så bra her:

«Det finnes ingen fremmede, bare venner du ikke har møtt enda.»


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *