Bilde fra Nikosia i Kypros som viser et vakttårn brukt av FN

Føderasjonen Kypros?

0 kommentarer
 
 

Det kan hende EU snart må ansette nye tolker. Den kypriotiske presidenten, Nicos Anastasiades, har sendt et brev til EU med en formell forespørsel om at tyrkisk skal bli et av EUs offisielle språk.

Dette må ses som enda et godt tegn på at delingen av Kypros begynner å nærme seg en løsning. Der snakker man nemlig to språk, som følge av at Kypros er delt mellom greske og tyrkiske kyprioter. Delingen av Kypros skriver seg til 1974, da landet ble delt i en sørlig og nordlig del etter en tyrkisk militær invasjon. I dag bor det i sør hovedsakelig gresk-kyprioter, mens i nord er det flest tyrkisk-kyprioter. I sør bor det ca. 1 million, mens i nord bor det ca. 300.000.

Den nordtyrkiske republikken er ikke anerkjent av noen andre land enn Tyrkia, og fredsprosessen har vart i flere tiår. Siden 2014 er det Espen Barth Eide, fra Norge, som er FNs spesialutsending til Kypros. Han har derfor et stort ansvar for forhandlingene.

Skulle det bli slik partene har et ønske om, vil Kypros bli én føderasjon bestående av to stater.

En rekke problemer gjenstår før vi får en løsning. Blant annet må man finne ut hvordan man skal kompensere dem som mistet eiendom etter invasjonen i 1974. Noen er imidlertid optimistisk om at man vil få en løsning i løpet av året.

Tyrkias rolle

Utviklingen i Kypros bør nok ses i en større, regional kontekst. Spesielt med den pågående migrasjonskrisen, hvor EU og Tyrkia er i stadig tettere samarbeid, øker sjansene for at EU, Hellas og Tyrkia skal finne en løsning for Kypros. Det er nemlig Tyrkia som kan sette makt bak kravene til de nordkypriotiske tyrkerne, og det er forholdsvis lite som skjer på øya uten at Tyrkia går med på det.

At man forhandler om slike løsninger ser man tydelig på åpningen av nye kapitler i forbindelse med Tyrkias medlemsforhandlinger med EU. Åpningen av slike kapitler kan benyttes, og benyttes nok i dag, som forhandlingsmiddel i fredsprosessen.

Tyrkia har lenge hatt som ambisjon å bli et medlem i EU, men reservasjonene fra EUs medlemsland har vært store. Det er det flere grunner til. Blant annet er pressefriheten i Tyrkia under press. Den tyrkiske regjeringen har flere ganger tidligere blokkert Twitter, Facebook og Youtube, samt arrestert journalister.

To folk, én føderasjon?

Det har vært mange forslag til hvordan man skal løse problemet med representasjon i Kypros. Begge de etniske gruppene ønsker sin egen stat, underordnet en felles føderasjon. For at det skal fungere må man balansere styrkeforholdet på det føderale nivået mellom folkegruppene. Én idé har vært å skape et roterende presidentskap. Sammensetningen i parlamentet og i domstoler må også balanseres. Slike ordninger kan imidlertid være veldig problematiske, siden man sorterer etter etnisitet.

Bosnia-Hercegovina er et godt eksempel på hvordan dette kan bli problematisk. Siden Dayton-avtalen i 1995 har Bosnia en slags føderasjon hvor ulike etnisiteter har politisk balansert makt. Også der var det konflikt mellom etniske grupper som gjorde det vanskelig å finne den riktige styreformen.

Løsningen man fant i Bosnia-Hercegovina var imidlertid ikke optimal. Der må man tilhøre visse etniske grupper for å kunne stå til valg. Siden dette i praksis fører til diskriminering har Bosnia-Hercegovinas grunnlov blitt dømt i den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen for brudd på den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

For Kypros sin del vil det være smart å unngå en løsning som gir slike problemer. Det enkleste vil nok være å la alle borgere i de to statene kunne stå til valg, og så kan velgerne selv bestemme hva slags kriterier de vil bruke for å velge representantene sine. For EU ville det vært svært merkelig om grunnloven et av deres medlemsland skulle bli dømt av menneskerettighetsdomtolen.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *