Juletre i sentrum av Valencia.

Feliz navidad

1 kommentar
 
 

Vi har alle den julesangen vi liker best. Noen fortrekker Mariah Carrey, noen liker best de barnslige, noen foretrekker de tradisjonsrike religiøse og noen setter Michael Buble på repeat fra 1. til 24. desember.

Personlig har jeg alltid vært en veldig stor tilhenger av albumet Barnas Julegrøt, som vi har spilt hjemme hvert år så lenge jeg kan huske. Men etter jeg ble utenlandsstudent skjedde det noe med meg, som jeg tror har skjedd med andre utenlandsstudenter og.

Når temperaturen utenfor ikke var i nærheten av 3 grader, når du var langt unna julebrus, pinnekjøtt og mandelgrøt. Sangen «Home to Christmas» av Maria Mena var nok ment mer biledlig, om å reise fra et forhold som ikke lengre fungerte. Men den kunne like fort handlet om det å bo i et annet land rundt juletider.

Jeg sitter å skriver dette i Valencia, Spania. I et land der praktisk sett ingen bryr seg om at Norge knuser land etter land (også deres eget) i håndball VM. Da sier det kanskje seg selv at jula her ikke er helt lik som i kalde nord. I Spania er det ikke julenissen, men de hellige tre kongers aften som gjelder.

6. januar, den dagen nordmenn hiver ut den visne pinnen som en gang var et frodig juletre, er den dagen spanjolene har sin julaften. Man kan også velge å feire Jesus fødsel og Papa Noel (julenissen), noe søramerikanere ofte vil gjøre i tillegg til å feire Reyes Magos, men den største feiringen kommer altså ikke før etter nyttår. Det som også er spesielt med den spanske jula er at den i år blir preget av nasjonalvalg. Det spanske valget holdes som regel alltid rundt november-desember, og i år var valget lagt til 20. desember.

Man skulle tro at folk hadde nok med å pynte, lage mat og fikse julegaver, men i år skal man også bestemme seg for hvem som skal lede landet i de fire neste årene, i et valg som kan være svært avgjørende for Spanias fremtid.

I første vers av “Home to Christmas” synger Mena “Have a little decency and let me cry in peace.” Det er kanskje ikke så mange utenlandsstudenter som når det punktet at de gråter mens de venter på å vende snuten nordover, men det er nok mange som har kjent på hjemlengselen. Ikke bare til peisvarme, snø og kakemenn. Men som Mena så fint synger, «But there’s a place where I erase the challenges I’ve been through. Where I know every corner, every street-name, all by heart.” Det å være utenlandsstudent handler nettopp om dette. Å befinne seg i et ukjent terreng, hvor man ikke kjenner noen eller noe, ingen gatenavn og ingen referanser. Det byr på utfordringer i seg selv, som bare kommer i tillegg til de man får på universitetet og de man får med å finne seg venner, f.eks.. Den tryggheten man derfor kan føle når man lander i Norge og ser familie igjen, for første gang på mange måneder, er enorm. Det gir en fantastisk innvending ro, en innvending varme. Det er få gleder som er så store som å venne hjem, ta seg glass norsk vann, spise norsk grovbrød, spise litt fenalår før man legger seg i sin egen seng.

Det kan nesten høres ut som jeg hadde trivdes best hjemme, og det er på noen måter sant at det ville vært mer komfortabelt og trygt. Når det er sagt, så ligger det en stor verdi å reise for å utfordre seg selv og sine egne grenser, for å kunne utvikle seg selv. Vilde Strøm sa det veldig fint med sitt innlegg i iEuropa for en drøy måned siden, «Bli hvis du må. Reis hvis du kan».

Jeg skulle gjerne tenkt meg å oppleve spansk jul en gang, bare for å kunne oppleve hvordan det er. Dessverre må man ofre en norsk jul for å kunne oppleve den spanske, og det er for meg umulig. Spansk jul er greit nok, men jeg klarer meg ikke uten noen uker med kaldt ruskevær, julebrus og noe som ligner på snø minst en gang i året.

¡Feliz navidad, folkens, y próspero año!


1 kommentar

  • Gry Berntzen sier:

    Din kommentar er som alltid. » spot on». Vi som feirer grønn jul her nede ser det samme, og fantes det et svartebørsmarkedet for lefser så hadde Isak brukt alle sparepengene. Det er grønt overalt, det blomstrer og det er sol ….vel og bra ellers men helt feil til jul. Det blir feiring for oss, men uten sne og mørke blir dette en annerledes høytid…ikke minst fordi alle andre er litt treige og åpner pakkene den 25, så jeg må jobbe til kl 17 den 24….

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *