Sentrum av Krakow, en åpen plass med en basilika og et historisk bygg

Bli hvis du må. Reis hvis du kan

0 kommentarer
 
 

Det er en roman som heter «Bli hvis du kan. Reis hvis du må», og den setningen sier jeg inni meg flere ganger om dagen, jeg har bare endret på en liten detalj; «Bli hvis du må. Reis hvis du kan».

Å flytte ut av Norge er kanskje det viktigste valget jeg har tatt for meg selv og fremtiden min. Ja, jeg er en av de nordmennene som ikke orket å slepe meg gjennom enda et år på Bjørknes og bestemte meg derfor for å prøve lykken som medisinstudent i Polen.

For 14 måneder siden satte jeg for første gang mine da 22 år gamle føtter på polsk jord etter måneder med planlegging, forventninger og hundrevis av små nervesammenbrudd. Det var nemlig ikke bare bare å investere 6 år av livet mitt i et land jeg kun forbandt med billig vodka, 2. Verdenskrig og Sovjetunionen.

Jeg så for meg grå bygninger i kommuniststil, enda gråere luft og mennesker med triste øyne, gusten hud og mangelsykdommer. Jeg innså senere at disse billedlige fordommene kan settes i sammenheng med at alle bilder jeg har sett av Polen er i svart/hvitt datert til 40-årene og stammer fra historietimen og kapittelet om krigen.

Det er derfor ingen underdrivelse at jeg møtte meg selv i døra da jeg for første gang så utover Rynek i Krakows gamleby, som er et av de vakreste stedene jeg vet om. Gamle utsmykkede bygninger i forskjellige farger, et yrende folkeliv, klokketårnet, markedshallen og ikke minst Mariakirken. Hvor feil kan man ta av et land?

Selvfølgelig finnes de grå kommunistiske bygningene og polakkene er glade i å fyre med kull så jeg skal ikke skryte av den friske luften heller, men det er så mye mer å se enn det. Krakows gamleby med Europas største markedsplass, og parken som rammer den inn. Slottet og katedralen hvor polens kongefamilie ligger begravet. Jødekvarteret Kazimierz med all sin historie. Denne byen er full av historie, kultur og estetikk.

Forøvrig er de grå bygningene og alle tidsminnene fra Sovjetunionen også en interessant del av historien dette landet bærer på.

Det er ikke vanskelig å høre stoltheten som ligger hos Krakows befolkning; «dette var egentlig Polens hovedstad», og «det var her Kongen av Polen bodde», «dette er byen som tok vare på den polske kulturarven da Polen ble slitt i stykker av de mektige statene landet grenser til».

Viktige historiske personligheter som Nicolaus Copernicus og Pave Johannes Paul Den Andre studerte ved det Jagellonske universitet i Krakow. Marie Curie, som senere ble første kvinnelige vinner av en nobelpris og også første person til å vinne to nobelpriser (i kjemi og fysikk) søkte, men kom ikke inn -fordi hun var kvinne.

På det samme universitetet studerer lille jeg, i en by som jeg oppdager nye sider ved hele tiden, og i et land som jeg omtrent ikke visste noe om, men som har blitt en fascinasjon.

Det skal riktignok nevnes at å flytte til utlandet er en humpete vei med mange tårer og tunge stunder også. Når språket er så vanskelig som polsk er, og polakkene ikke er nevneverdig anglofile så blir det en del desperate øyeblikk og tynnslitt tålmodighet – for begge parter. Hjemlengsel, stryk på eksamen, når ting skjer hjemme, men du ikke kan dra hjem, ja, det er mange utfordringer.

Da er det viktig å holde fast på drømmen, huske på alt man lærer av å dra utenfor komfortsonen sin og observere hvordan folk har det utenfor Norge, ikke minst for å kvitte seg med fordommer om gustne polakker med mangelsykdommer.

Forøvrig er det en ting jeg hadde rett i; vodkaen er krisebillig og selges på hvert gatehjørnet til alle døgnets tider.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *