Solpanel og vindmølle

Klima og miljø

0 kommentarer
 
 

Gjennom de seneste 20 årene har klima og miljø blitt et stadig viktigere satsingsområde for EU. Traktaten om Den europeiske union slår fast at EU skal arbeide for en bærekraftig utvikling i Europa og et høyt nivå for miljøvern. Unionen har også tatt på seg en ledende rolle i den globale kampen mot klimaendringer.

Denne satsingen påvirker store deler av EUs politikk, hvor det kreves at miljøhensyn blir prioritert. Det gjelder blant innen landbruk, transport, energi og regional utvikling. For perioden 2014 til 2020 er det vedtatt at minimum 20 prosent av EUs budsjett skal brukes på tiltak for å bekjempe og redusere klimaendringer. Det utgjør 180 milliarder euro, eller omtrent 1600 milliarder kroner.

Hovedprinsippet som ligger til grunn for EUs miljøpolitikk er føre-var-prinsippet, som vil si at man ikke skal sette i gang med inngrep i natur og miljø uten først å vite hva slags konsekvenser inngrepene fører til. I tillegg bygger politikken også på prinsippene om at miljøproblemer skal angripes ved kilden og at det er forurenseren som skal betale.

Utviklingen av miljøpolitikk i EU er også viktig for norsk miljø. Mange miljøproblemer er grenseoverskridende og Norge mottar betydelig forurensing utenifra. Ettersom EU-landene er våre nærmeste naboer, vil EUs interne miljøkrav på flere områder kunne ha langt større effekt i Norge enn egne nasjonale tiltak. Det er derfor et omfattende miljøsamarbeid mellom EU og Norge.

Selv om miljøpolitikken ikke er en del av EØS-avtalens generelle forpliktelser, hender det at lover som skal regulere det indre markedet også omhandler miljø. Det kan for eksempel være forbud mot enkelte kjemikalier. På den måten påvirkes også norsk miljølovgivning av EU.

EUs klimamål for 2030
23. oktober 2014 ble EUs stats- og regjeringsledere enig om nye klima- og energimål, som skal nås innen 2030. Med dette vil unionen gjøre sitt for å nå det såkalte 2-gradersmålet, som vil si at temperaturen på kloden ikke skal stige til mer enn to grader sammenlignet med førindustriell tid, det vil si før 1850.

Målene EU har satt seg frem mot 2030 kan deles inn i tre hovedpunkter:

  • Kutt i utslipp av klimagasser på minst 40 prosent sammenlignet med nivået i 1990. Dette målet er bindende, og alle EU-medlemslandene må ta sin del, i henhold til en intern fordelingsnøkkel.
  • Økning i andelen fornybarenergi på minst 27 prosent. Dette er bindende på EU-nivå, som vil si at enkelte land kan være lavere så lenge den samlede andelen i hele EU er på 27 prosent.
  • Øke energieffektiviteten med minst 27 prosent. Dette målet skal revideres i 2020. Det vil da være aktuelt å øke det til 30 prosent, som var Kommisjonenes opprinnelige forslag.

Et viktig moment med de tre målene er at de skal gjennomføres i EU, og ikke ved å kjøpe klimakvoter i utviklingsland. Det er derfor ikke mulig å «kjøpe seg fri» fra sine forpliktelser.

Disse målene var også EUs utgangspunkt for forhandlingene under FNs store klimakonferanse, som ble avholdt i Paris i november og desember i 2015. Her håper man å komme til en bindende global avtale som sikrer at 2-gradersmålet kan nås. Det er ventet at EU vil ta på seg en ledende rolle under forhandlingene, og med dette være en pådriver for at en avtale kommer på plass.

I februar 2015 vedtok den norske regjeringen at Norge skal knytte seg til EUs mål om å redusere skadelige utslipp med 40 prosent innen 2030.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *