Foto: Yoni Nimrod

Eksamenstid og måltidene

0 kommentarer
 
 

Universiteter i Italia er kompliserte. Det er et byråkrati og en gjennomførelse ulikt det meste jeg har opplevd og blitt fortalt. Eksamensperioder er en av disse eksemplene. Spesielt den etter juleferien, hvor du har meg deg 20 kg pensum til Norge og leser 200 gram av den ene boken. Og du kommer tilbake, og du vet du har to uker med konstant forberedelse og lesing.  Det er samtidig en fantastisk opplevelse.

Til å begynne med så tilegner vi oss kunnskap om et emne som vi alle brenner for, dog er ikke alle fag like artige, men alt i alt så er det jo dette grunnen til at vi er her. Bevise at vi har lært noe.

Denne perioden var det fem fag jeg tok eksamen i. Tourism and Geography, Viticulture, History of Wine, Biodiversity og Roman Law. Noe er tenkefag og noe er lesefag. Og dagene har bestått i beskrivelse Carrying Capacity i Barolo, poding av ulike vinstokker, hvorfor Pontac la grunnlaget for dagens Bordeaux, hvilke matnyttige egenskaper dyre-rekken insecta har, hvordan blomsterplater reproduserer seg og hvorfor pretorene i gamle antikken hadde en innvirkning på dagens lovgivning.  Blant annet. Historisk starter vi 2000 før Kristus og ender opp i 2015, med en forståelse på hvordan fremtiden vil se ut innenfor de ulike emnene.

Ja, det er stort. Det er omfattende. Det er ekstremt givende. Og det er med på å gi deg et holistisk bilde av mat- og drikkeverden (gastronomi), som er akkurat det jeg nå studerer til en bachelor i.

Så langt er det ikke veldig langt unna hvilken som helst student i sin eksamensperiode. Hva som er unikt her, i mitt kollektiv og i de fleste andre er måltidene. Jeg erindrer skremmende dårlig servering på SIB-kantinen i Bergen, og avstanden hit er enorm.

Jeg bor med tre romkamerater, og de siste to ukene har vi så vidt sett hverandre. Vi står opp tidlig, og den første setter på en stor kanne med filterkaffe (trakter importert fra Belgia), og en etter en turer vi inn på kjøkkenet, henter en kopp og går tilbake til rommene. Her sitter vi, fordypet i våre respektive fag til klokken nærmer seg 12.30, og det er nærmest som en innforstått rutine. En av oss begynner å lage lunsj. Kjøleskapet, vinduskarmen og benken er full av råvarer fra markedet for to dager siden. Du lager mat til fire uten egentlig å tenke på det, du dekker på bordet til fire med samme innstilling. Og når maten er klar henter du romkameratene og sier at lunsjen er ferdig.

Ingen tar med seg bøkene, notatboken eller laptopen. Vi forsyner hverandre med mat og vi prater. Om studieturene, om filmer vi har sett eller om hvilke konsekvenser TTIP og CETA avtalene vil få for matproduksjonen i Europa. Om tips til eksamen vi studerer til eller om vi skal ta en tur til alpene og stå på ski når eksamen er ferdig.

Vi er ferdig spist. Ny kaffe traktes. Personen som lagde maten får streng beskjed om å ikke vaske opp, og vet at til middag er rollene byttet. Ny kaffe helles i koppen og nesen ser ned i boken igjen.

Hvem lager middag? Det ligger innforstått i hussjelen. Sammen med tanken på at vi lever og studerer på et unikt sted. Hvor tanken på mat alltid er tilstedeværende, selv om du har din mest fryktede muntlige eksamen i jordbruksproduksjon i morgen.

Foto: Yoni Nimrod


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *