Dommer hammer, lovsamling, vekt

Schengen-avtalen

0 kommentarer
 
 

Den mest synlige virkningen av Schengen-samarbeidet er at det ikke er noen passkontroll mellom avtalelandene, og at du dermed kan gå fra Kirkenes til Lisboa uten å måtte svare på spørsmålet «Business or pleasure». Schengen-områdets yttergrenser har derimot blitt strengere kontrollert, og har felles regler for grensekontroll. Norges grense mot Russland er en Schengen-grense, og dermed også del av EUs yttergrense.

Hvorfor passfrihet?

Fri bevegelse for personer er en av de fire friheter EU er grunnlagt på. Selv om EU-borgere kunne reise uten visum mellom EU-landene før Schengen-avtalen, måtte man bruke tid på passkontroll og grensesjekk. Det skapte hindringer for det som skulle bli et felles marked, både for varehandel, grensearbeidere og turister. Schengen-avtalen fjernet disse hindringene, men passfrihet er ikke bare løsningen på et praktisk problem: For EUs grunnleggere handlet det også om verdien av et Europa uten grenser og hindringer for innbyggerne.

Hvorfor deltar Norge?

Passfrie områder som dekker mer enn ett land var ingen ny oppfinnelse da Schengen-avtalen ble inngått. Irland og Storbritannia har hatt et felles reiseområde siden 1922, Benelux-landene siden 1960 og Norden siden 1952. Det var fremtiden til den nordiske passfrie sonen som er hovedgrunnen til at Norge deltar i Schengen-området. Da Danmark, Sverige og Finland ble del av Schengen-området hadde Norge to valg: enten å delta selv, eller å innføre grensekontroll mot Sverige og Finland for første gang på 50 år.

Norge har tatt del i Schengen-avtalen siden 2001. Reglene for grensekontrollen mot tredjeland bestemmes av EUs politikere og gjelder også i Norge. Den norske regjeringen deltar i samtalene, men har ikke stemmerett fordi vi ikke er EU-medlemmer. EU-byrået Frontex styrer den ytre grensekontrollen og støtter de nasjonale grensevaktene. Med felles grenser kommer felles asylpolitikk som en naturlig forlengelse – blant annet gjennom Dublin-forordningen.

Les mer om europeisk justis- og politisamarbeid:

  • Frontex: Europeisk byrå som samordner grensekontrollen ved Schengens yttergrenser. Norges grense mot Russland er en Schengen-grense.
  • Europol: EUs politikontor som samordner informasjon fra medlemslandene og bistår nasjonalt politi i kampen mot grenseoverskridende kriminalitet.
  • Eurojust: EUs påtalekontor som bistår nasjonale påtalemyndigheter i grove krimsaker som påvirker to eller flere medlemsland.
  • Europeisk arrestordre: En arrestordre som er gyldig i alle EUs medlemsland og i samarbeidslandet Norge. Pålegger alle medlemslandene til å arrestere og utlevere mistenkte personer eller domfelte til landet som sendte ut arrestordren.
  • Det felles europeiske asylsystem: Europeisk lovverk om asylsøkere. Hovedprinsippet er at det første trygge landet asylsøkeren kommer til har ansvaret for å behandle asylsøknaden. Det betyr at asylsøkere i Europa ikke kan få behandlet søknaden sin i mer enn ett av landene.

Du kan lese mer om Schengen-avtalen på Europaportalens hjemmesiderkapittel 22 av Europautredningen og på EUs egne sider.