Helse i Europa

Helse og sosial

0 kommentarer
 
 

Både i Norge og EU er helsepolitikk hovedsakelig et nasjonalt anliggende, men EU har i senere år tatt steg for at det skal bli lettere med samarbeid og koordinering over landegrensene. Siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 har Norge samarbeidet tett med EU innen dette feltet.

Lisboatraktaten slår fast at helse er et nasjonalt ansvar. Samtidig har EU et helseprogram som støtter ulike prosjekter. Det gjelder for eksempel utdanning av personell og bekjemping av grensekryssende sykdommer.

EUs tredje helseprogram, som gjelder for perioden 2014-2020, har et overordnet mål å supplere, støtte og tilføre merverdi til medlemsstatenes helsepolitikk. Programmet har et budsjett på nesten 450 millioner euro, eller litt over 4 milliarder kroner, for perioden 2014-2020. Det er med det den største satsingen på helse EU har hatt til dags dato. Programmet omfatter blant annet utdanning av helsepersonell, kvalitetssikring av medisin og medisinsk utstyr, økt koordinering ved grensekryssende sykdommer og bedre tilgang til helsetjenester for EU- og EØS-borgere som bor utenfor sitt hjemland.

Norge og EUs helseprogram
Norge er også med i EUs tredje helseprogram, og vil i perioden 2014-2020 bruke 62 millioner kroner på dette. Norge vil i denne perioden legge vekt på forskningsprosjekter og bekjemping av helserelaterte problemer som ikke kan avgrenses til enkeltland.

Helseprogrammet gir EU- og EØS-landene muligheten til å utveksle kunnskap og lære av hverandre. Et eksempel hvor Norge deltar er samarbeidet om helseberedskap, blant annet gjennom helse-sikkerhetskomiteen (HSC). Dette har resultert i at landene har opprettet et omfattende system som er ment for kunnskapsutveksling, varsling og koordinering ved grenseoverskridende helsetrusler, som for eksempel pandemiske sykdommer som svineinfluensa og fugleinfluensa.

Fagfolk fra Helse- og omsorgsdepartementet, Mattilsynet, Statens legemiddelverk og Nasjonalt folkehelseinstitutt er også sikret muligheten til å delta i arbeidsgrupper og komiteer i EU. Helse- og omsorgsdepartementet deltar også på de felleseuropeiske forskningsprogrammene som ble startet av medlemslandene og støttes av Europakommisjonen. Formålet med å forene nasjonale forskningsprosjekter i Europa er å bedre bruk av ressurser og dele kunnskap innen forskningsmiljøer for bekjemping av sykdommer.

Innenfor det helsepolitiske området tar Norge til seg årlig mellom 60 og 100 EU-lover.  Dette kan være regelverk om mattrygghet, tobakk, legemidler, kosmetikk, medisinsk utstyr, grensekryssende helsetjenester og til gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for helsepersonell. På denne måten kan nordmenn som tar utdanning innen medisin i EU- og EØS-land få utdannelsen sin godkjent i Norge.

På Europaportalens hjemmesider kan du lese mer om helsepolitikken til EU. Det er også mulig å lese mer på EUs egne hjemmesider (på engelsk) og i kapittel 17 av Europautredningen.