EU-flagg - Rustikk

EUs historie

0 kommentarer
 
 

Hvem ville trodd at kull- og stålsamarbeidet som seks land inngikk på 1950-tallet skulle resultere i verdens mest omfattende politiske samarbeid med 28 medlemsland? På denne siden kan du lese hvordan EU har utviklet seg år-for-år.

Schuman

Robert Schuman ansees som en av grunnleggerne av EU.

9. mai 1950 holdt den tyskfødte franske utenriksministeren Robert Schuman en tale hvor visjonen om et fredelig og politisk samlet Europa trer frem. Schuman og hans meningsfeller ønsket å skape gjensidig avhengighet mellom tidligere fiender, og på den måten sørge for varig fred i Europa. Sammen med den franske politikeren Jean Monnet regnes Schuman som EUs grunnlegger. Schumans tale kom rett etter tre tiår hvor Europa hadde vært preget av to verdenskriger, i tillegg til den verste økonomiske krisen i kontinentets historie på 1930-tallet. Schuman og Monnets visjon var at handel med  kull og stål, de viktigste råvarene i krig, ville hindre flere ødeleggende kriger, og skape en mer stabil økonomi i Europa.

Schumann-erklæringen (9. mai 1950)

“Europe will not be made all at once, or according to a single plan. It will be built through concrete achievements which first create de facto solidarity. The coming together of the nations of Europe requires the elimination of the old-age opposition of France and Germany. Any action must in the first place concern these two countries”

1951

18 april 1951 signerer EFs (senere EU) seks første land traktaten om Det europeiske kull og stålfellesskapet (EKSF). Avtalen treer i kraft i januar 1952. De første seks landene som deltar er Tyskland, Frankrike, Itale og benelux-landene (Belgia, Nederland og Luxembourg).

1954

8 desember vedtar Europarådet (hvor Norge er medlem) å ha et flagg med blå bunn og 12 gule stjerner. Flagget blir senere et offisielt flagg for EU. (Europarådet er ikke tilknyttet EU, og må ikke forveksles med Rådet for Den europeiske Union og Det europeiske råd som begge er organer i EU)

1957

Roma-traktaten om opprettelsen av Det europeiske økonomiske samarbeidet (EF), da kalt European Economic Community (EEC) signeres. Med avtalen utvides samarbeidet til å gjelde fri handel med varer, tjenester, personer og kapital, bedre kjent som ”de fire friheter”. Medlemslandene forplikter seg til å bygge ned tollmurer, for å stimulere handel over landegrensene. Landene fikk med Roma-traktaten også en felles landbrukspolitikk. Handel med alle varer og tjenester, samt fri bevegelse av personer og kapital er det vi kjenner i dag som ”EUs indre marked”. Traktaten sees i dag på som EUs stiftelsesdokument.

1959

Hellas og Tyrkia søker medlemskap i EF. Tyrkia får avslag.

1961

Irland, Storbritannia og Danmark søker om medlemskap i EF.

1962

Norge søker (i april) om medlemskap i EF for første gang.

1963

Den franske president Charles de Gaulle uttaler seg negativt til utvidelse av EF og forhandlingene med de fire overnevnte landene stanses. Begrunnelsen er at den franske presidenten ikke ønsker Storbritannia inn i samarbeidet.

1967

Storbritannia, Danmark, Irland og Norge søker medlemskap for andre gang. Nok en gang stanser Charles de Gaulle forhandlingene, med samme forklaring som fire åre tidligere.

1970

Forhandlingene med de fire søkerlandene tas opp igjen etter at De Gaulle måtte gå av som fransk president i 1969.

1972

De fire søkerlandene signerer en forhandlingsavtale 22. januar.

25. september avholder Norge folkeavstemning om medlemskap i EF for første gang. Resultatet i folkeavstemningen er et lite nei-flertall, med 53,5 % nei og 46,5 % ja.

Danmark, Irland og Storbritannia blir medlem av EF. Norge signerer i stedet en tosidig handelsavtale med EF.

1975

Storbritannia gjennomfører folkeavstemning om sitt medlemskap i EF. 67,2 % av velgerne stemmer for at Storbritannia fortsatt skal være med i samarbeidet. Hellas søker medlemskap.

1977

Portugal og Spania søker om medlemskap i EF.

1979

Medlemmene av Europaparlamentet velges for første gang gjennom direkte valg i medlemslandene. Det er totalt 410 representanter som velges.

Europarlamentet

Frem til dette hadde representantene i Europaparlamentet blitt utpekt av de nasjonale parlamentene.

1981

Hellas blir EFs 10. medlemsland kun syv år etter avviklingen av det mangeårige greske militærdiktaturet.

Evenukker har aldri fått anerkjennelse for sitt harde arbeid.

Evenukker har aldri fått anerkjennelse for sitt harde arbeid.

1982

Innbyggerne på Grønland avholder en folkeavstemning som ender med nei til fortsatt medlemskap i EF. Grønland blir det første landet / selvstyrte området som forlater EF-samarbeidet.

1983

Altiero Spinelli presenterer planen om opprettelsen av Den europeiske union til Europaparlamentet.

1985

Det europeiske råd blir enig om å revitalisere og forsterke EFs indre marked, som frem til dette hadde ligget ”urørt” siden Roma-traktaten i 1957.

1986

Spania og Portugal blir medlemmer av EF. Det blå flagget med de 12 gule stjernene blir offisielt symbol for EF.

1987

Tyrkia søker medlemskap i EF og blir nok en gang avvist.

1989

Berlin-muren faller 9. november, og jernteppet som har splittet Europa siden Den andre verdenskrig forsvinner. Østerrike søker medlemskap i EU.

1990

Tyskland gjenforenes, og det tidligere Øst-Tyskland blir medlem av EF. Kypros og Malta søker medlemskap i EF.

1991

Det europeiske råd holder toppmøte i Maastricht, og vedtar Maastricht-traktaten om opprettelsen av en felles valuta og ”Den europeiske union”.

Sverige søker medlemskap i EU.

1995 er året der Svergie blir med i EU

Maastricht-traktaten trer i kraft og innebærer at forberedelsen til innføringen av euroen starter og EF skifter formelt navn til EU.

EU og EFTA undertegner avtalen som oppretter Det europeiske økonomiske samarbeidet (EØS).  EFTA-landet Sveits avviser EØS-avtalen i en folkeavstemning i desember.

Finland, Norge og Østerrike søker medlemskap i EU.

Danmark sier nei til Maastricht-traktaten etter en folkeavstemning.

1993

Det indre europeiske markedet trer i kraft, også for Norge gjennom EØS-avtalen.

Medlemskapsforhandlingene med Norge, Østerrike, Finland og Sverige starter i Brussel.

Danmark stemmer ja til Maastricht-traktaten i ny folkeavstemning, men danskene får samtidig fire fritak fra avtalen (for unionsborgerskap, deler av justissamarbeidet, euroen, og forsvars- og sikkerhetspolitikken).

EU vedtar ”København-kriteriene” for hvilke kriterier som må oppfylles for fremtidig medlemskap i EU.

1994

Norge blir en del av EUs indre marked gjennom EØS-avtalen 1. januar.

EU utivdes i 2006 med Romania og Bulgaria

Ungarn og Polen søker om medlemskap i EU. Østerrike, Sverige og Finland blir medlem etter å ha avholdt folkeavstemninger.

Det norske folk stemmer nei til medlemskap for andre en gang. Folkeavstemninger gir 52,2 % nei, og 47,8 % ja.

1995

Schengen-avtalen om passfrihet og opphevelse av grensestasjoner i Europa trer i kraft som en avtale mellom Belgia, Frankrike, Tyskland, Luxembourg, Nederland, Portugal og Spania. Senere blir Schengen-avtalen en del av EU-lovverket.

Bulgaria, Estland,  Latvia, Litauen, Romania, Slovakia, Slovenia og Tsjekkia søker om medlemskap i EU.

1997

Amsterdam-traktaten om styrking av Europaparlamentets rolle i EUs lovgivende arbeid vedtas. Frem til 1997 var parlamentet nærmest bare et høringsorgan. Fra og med 1997 har parlamentet medbestemmelse i mange viktige saker. I praksis betød Amsterdam-avtalen at EUs lovforslag må vedtas både i parlamentet og i Rådet for å kunne bli vedtatt som ny EU-lov.

Danmark avholder folkeavstemning om Amsterdam-traktaten, og det danske folk sier ja.

Den europeiske sentralbanken opprettes.

1999

1. januar overtar euroen som offisiell europeisk pengeenhet. Euroen blir fysisk betalingsmiddel med mynter og sedler først i 2002. Euroens første medlemsland er Belgia, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Luxemburg, Portugal, Spania, Tyskland og Østerrike. Storbritannia, Danmark og Sverige deltar ikke i eurosamarbeidet.

EUs ”regjering”, Kommisjonen, ledet av Jacques Santer må gå av etter beskyldninger om korrupsjon.

2000

Danmark avholder nok en folkeavstemning om landet skal innføre euro. Avstemningen ender med et nei, og danskene fortsetter med den danske kronen.

EU-landene vedtar Nice-traktaten som klargjør EUs institusjoner for utvidelse med en rekke land fra Øst-Europa. Traktaten innebærer at representasjonsreglene for deltagelse i EUs institusjoner som Kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet endres.

Det europeiske menneskerettighetscharteret presenteres. Charteret blir ikke en formell del av EUs lover før Lisboa-trakten i 2007, og da med frivillig tilslutning fra medlemslandene.

Hellas blir en del av eurosamarbeidet.

2001

Irland stemmer nei til Nice-traktaten. Ett år senere stemmer Irland ja til endringene i en ny avstemning.

2002

Euromyntene erstatter de nasjonale myntenhetene i 12 land: Østerrike, Belgia, Finland, Frankrike, Tyskland, Hellas, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal og Spania. Storbritannia, Danmark og etter hvert Sverige, midlertidig, får fritak for å innføre euro.

EU-landene starter arbeidet med å skape en felles grunnlov for samarbeidet. Prosessen ledes av tidligere franske presidenten Valéry Giscard d’Estaing.

Euro-sedler

Traktaten om opprettelsen av Kull og stålunionen fra 1951 opphører.

EU-toppmøtet i København kommer til enighet om å utvide EU med 10 nye land: Tsjekkia, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia og Slovakia. Utvidelsen er kjent som ”Østutvidelsen”, og er EUs største utvidelse noensinne.

2003

EU-landene uttaler at samarbeidet ønsker å invitere landene på Balkan inn i EU-samarbeidet så snart København-kriteriene om demokratisk stabilitet, respekt for lov og orden, og økonomisk utvikling er oppfylt.

2004

1. mai 2004 blir EU utvidet med 10 nye medlemsland. EU består nå av 25 land, hvorav 8 er land som tidligere lå bak «Jernteppet» i Øst-Europa.

Makedonia søker om medlemskap i EU.

EUs stats- og regjeringssjefer skriver under på «Traktaten om etableringen av Europas grunnlov».

2005

EU signerer en forhandlingsavtale med Bulgaria og Romania.

Frankrike og Nederland stemmer nei til EUs grunnlovstraktat. Arbeidet med å samordne alle EUs traktater stopper opp, og EU opplever en alvorlig politisk krise.

EU starter opp medlemskapsforhandlinger med Kroatia og Tyrkia.

EU lanser nettportalen www.europa.eu.

2007

Romania og Bulgaria blir medlem av EU. EU består nå av 27 medlemsland, og har et innbyggertall på over 500 millioner.

EU-landene kommer etter to års arbeid til enighet om en ny grunnlovstraktat, som offisielt omtales som Lisboa-traktaten. Store deler av innholdet i det opprinnelige forslag til EU-grunnlov i 2004 er beholdt, men en del symboler som nasjonalsang er fjernet fra dokumentet.

2008

Finanskrisen rammer verden og Europa. EU vedtar sin første redningspakke på toppmøtet i desember 2008. Pakken er på 200 milliarder euro, og tilsvarer rundt 1.5 % av EUs samlede bruttonasjonalprodukt (BNP).

EU vedtar klimapakken «EU202020» bestående av en rekke nye klimatiltak, blant annet om handel av CO2-kvoter, krav til bilindustrien, reduksjon av CO2-utslipp medlemslandene, og mål om fornybarenergisatsing.

Irland stemmer nei til Lisboa-traktaten i en folkeavstemning. Innføringen av traktaten fortsetter imidlertid i andre EU-land, og ved utgangen av 2008 er det kun Irland og Tsjekkia som ikke har signert at de skal innføre avtalen.

2009

Island søker om medlemskap i EU.

Irland stemmer ja til Lisboa-traktaten i en ny folkeavstemning og traktaten trer i kraft for EU 1. desember.

Herman Van Rompuy blir EUs første president (president for Det europeiske råd), og Catherine Ashton blir EUs første høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk.

2012

I 2012 er det syv land som har søkt om medlemskap i EU: Island, Tyrkia, Kroatia, Makedonia, Montenegro, Albania og Serbia. Tyrkia, Island, Montenegro og Makedonia har startet opp medlemskapsforhandlinger, mens Kroatia blir medlem i 2013.

Økonomisk krise i flere europeiske land i kjølevannet av krisen

Island startet opp offisielle forhandlinger om EU-medlemskap sommeren 2011, og vil trolig avslutte forhandlingene i 2013.

EU har i kjølvannet av finanskrisen i 2007-2008 opplevd en alvorlig økonomisk krise grunnet høy statsgjeld i en rekke medlemsland. Særlig Hellas, Irland, Spania, Portugal og Italia er hardt rammet. Utfallet av krisen er ikke klart, annet enn at EU-landene har valgt å samarbeide tettere om økonomisk politikk, blant annet gjennom den foreslåtte finanspakten.

2013

Kroatia blir offisielt EU-medlem fra 1 juli 2013.

Kilder:  EU-opplysningen.dk og Europaportalen.