forbruker, angrefrist

Angrefrist

0 kommentarer
 
 

Har du noen gang kjøpt noe på Internett, men så viser det seg at produktet ikke er som du hadde håpet? Da er det godt å vite at man har rett til å angre på kjøpet man har gjort, uavhengig om det er noe galt med produktet eller ikke. Dette kalles for angrefrist.

For at det skal være tryggere for oss forbrukere har EU sikret at alle land i EU/EØS-område har minimum 14 dagers angrefrist på alle fjernkjøp. Det vil si kjøp du ikke gjør i butikken, men på Internett, telefon, TV-shop eller lignende. I disse tilfellene kan det være vanskelig å få undersøkt produktet før du kjøper det. Angrefristen gjelder både for varer og tjenester.

For å bruke angrefristen, sender du varen tilbake før fristen går ut. Du burde alltid ta våre på kvitteringen, så du kan dokumentere dato for retur. Når selgeren har mottatt varen skal du få kjøpesummen tilbake.

Her finner du en fullstendig oversikt over angrefristen i alle EU/EØS-landene.

EUs forbrukernettverk (ECC-net) har gjort en omfattende undersøkelse som viser at de fleste europeiske nettbutikker er trygge å handle fra, men ikke alle er like flinke til å betale tilbake utlegg ved retur. Det er alltid greit å dobbeltsjekke om siden du skal handle fra er sikker. På ECC-net kan du sjekke om nettsider er trygge, det hjelper deg til å unngå useriøse nettbutikker.

I Norge har du minimum to ukers angrefrist. Fristen på to uker starter fra det tidspunktet du har fått et riktig utfylt angrerettskjema. Får du ikke et skjema av selger, utvides fristen til tre måneder.

Fristen gjelder også hvis du kjøper noe for over 300 kroner et annet sted enn der selger har fast utsalg, for eksempel ved dørsalg, postordre, messer eller gatesalg.

Du behøver ikke å oppgi noen grunn for å angre kjøpet, men det er viktig at du gir tydelig beskjed til selger. Dette bør du gjøre skriftlig, og beholde kopi.

Forbrukerrådet gir deg god veiledning og informasjon om dine rettigheter.